Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Presentasjonen av festskriftet fant sted i lokalene til Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Knut Einar Eriksens arbeidsplass siden høsten 1999. Bakgrunnen var at han fylte 65 år på en tid da alle andre har ferie.

Det er ved jubileer, ved viktig karrieremessig begivenhet eller ved overgang til pensjon at slike festskrift utgis, og da primært til en respektert akademiker. Og respekt står det av Knut Einar Eriksen, enten han omtales som historiker, forsker eller underviser, veileder overfor studenter eller leder av arkivet.

Dyktig formidler

For vår egen del kan vi tilføye to forhold: det ene er evnen til å tilrettelegge for alle dem som oppsøker arkivet og biblioteket i Folkets Hus i Oslo, det andre er at han behersker norsk og dermed kan formidle. Historie-professoren skriver ikke primært for den akademiske eliten, men henvender seg til et bredere publikum, enten han skriver om minoriteter og minoritetspolitikk på Nordkalotten eller debatten om sikkerhetspolitikken i Arbeiderpartiet.

Artiklene i dette festskriftet med tittelen ”I politikkens irrganger” har tilknytning til mottakerens akademiske arbeid. Dermed får også andre med ikke fullt så dyptpløyende kunnskap først anledningen til, deretter gleden av å lese seg fram til ny kunnskap om helt ukjente områder eller oppnå ny viten, som rokker ved tidligere oppfatninger.

Fascinerende om sjøforsvar

Førstnevnte gjelder artikkelen ”Den svenske fare og skjærgårdsflåten på 1700-tallet”. Vi er nå tilbake til den store nordiske krig, Karl XII og Gustav III, han med statskuppet og Napoleonskrigene. Med utgangspunkt i at jubilanten har vært sterkt opptatt av Norges medlemskap i NATO og skrevet om den finske og russiske fare, tar professor Finn Erhard Johannessen for seg det norske sjøforsvaret og byggingen av galeier under trusselen av mulig angrep fra øst. Tro meg eller ikke, men dette kapitlet fasinerte. Omtale av robåter av tre med kanon akterut (datidens kanonbåter) gir et helt annet bilde av datidens sjøheimevern enn dagens MTB’er. En slik kanonjolle bygd etter originaltegninger fra Napoleons tid, kan studeres i Risør. Den krevde 25 roere.

Mange bidragsytere

Hele 17 kolleger og bidragsytere har skrevet. Tor Are Johansen, selv ansatt i Arbark, gjør sitt beste for å avsløre myten om ødeleggelsen av arbeiderpressen under krigen og produksjonskapasiteten. Det klarer Johansen til fulle. Selv om de aller fleste arbeideravisene ble nedlagt av politiske årsaker, fortsatte produksjonen av trykksaker, såkalt aksidens, i mange aviser. Tor Are Johansen dokumenterer at mange avistrykkerier faktisk kom styrket ut av krigen og at gjenreisningsbehovet kanskje ikke var så stort som hva den utrettelige disponent Ona fremhevet. Forfatteren har her gått til kildene og funnet en mer nyansert virkelighet enn den andre har forholdt seg til – eller det som har vært vår barnelærdom.

Slik burde vi fortsette, men velger i stedet å anbefale. Dette festskriftet er like spennende og innholdsrikt som mange av årbøkene til Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek kan være, for både leg og lærd. Også den som nå er hedret med eget festskrift, bør være fornøyd med en slik attest.