Arbeiderrettigheteri revers i bussbransjen
Hvert år møter stadig større deler av bussbransjen anbudsregimet, som er innført med bakgrunn i direktiv fra EU. Innen 2019 skal all ruteproduksjon legges ut på anbud. Kampen mot anbud er nok tapt, frykter Ørjan Takle.
Bussanbud er på «forsiden» et tiltak som styrker det offentliges styringsrett med bruk av skattepengene våre. Det skal i grove trekk gi oss den mest økonomiske, miljøbevisste, trafikksikre og innbyggervennlig kollektivtransporten. Det skal inngi tillit til at skattepengene blir brukt rett.
En skulle kanskje tro at stort bedre kan det ikke bli. Og flere steder i landet opplever også innbyggerne at kollektivtransporten har blitt så mye bedre sammenlignet med alternativene, at flere og flere benytter seg av tilbudet. Der de får dette til, er økningen oppsiktsvekkende, og alle piler peker tilsynelatende i riktig retning.
På «baksiden» er det imidlertid en kamp, der andre viktige verdier vi liker å flagge høyt i vårt samfunn taper terreng i et skremmende tempo. Arbeidstakerrettighetene står for fall.
I mange bransjer er selve produksjonen flyttet utenlands til markeder med lavere lønninger og dårligere arbeidstakerrettigheter. Så kjøper vi varene inn igjen billigere og billigere. Nordmenn har aldri tidligere brukt forholdsvis så lite penger på klær, elektronikk, ferier, mat og andre produkter vi omgir oss med. Vi har vel heller aldri hatt så få skreddere, syersker og tradisjonelle fabrikkarbeidere i vårt samfunn som det vi har i dag.
Kollektivtransport kan ikke flagges ut og importeres billig. Det er en produksjon som nødvendigvis må foregå der folk skal transporteres. Vi nordmenn forventer dessuten at det skal være mulig å stille sjåføren et spørsmål på norsk og få et forståelig svar tilbake på samme språk. Det er med å begrense muligheten for å importere billigere arbeidskraft. Dessuten ligger det krav i anbudene, som gjør at det fortsatt i hovedsak er nordmenn som kjører bussene.
Problemet sjåførkorpset sliter med, ligger på et annet plan. I hele oppbyggingen av lov-, avtale- og regelverk har man forholdt seg til de to viktige partene i arbeidslivet, nemlig arbeidstaker og arbeidsgiver. Våre opparbeidede arbeidstakerrettigheter regulerer forholdet mellom arbeidstaker og den som tradisjonelt har kontrollert produksjonsmidlene.
Arbeidsgiver har imidlertid langt på vei mistet sin styringsrett over egen produksjon. Og det er ikke arbeidstakerne som har overtatt styringsretten. Det er kommet inn en tredjepart som ingen tenkte på da Arbeidsmiljøloven og Bussbransjeavtalen ble fremforhandlet. I dag har vi de fylkeskommunale administrasjonsselskapene. De har forskjellige navn rundt om i kongeriket som Ruter, Skyss, AtB, Kolumbus med mange flere. De har imidlertid det til felles at de ikke var påtenkt da arbeidstakernes rettigheter ble fremforhandlet.
Våre arbeidsgivere styrer lønn innenfor tariffavtalens bestemmelser. De bestemmer arbeidstidsordninger innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dessuten har vi en del lokale avtaler fremforhandlet med lokale tillitsvalgte. Men busselskapenes selvstendige styringsrett er i dag nesten begrenset til hvordan uniformen skal se ut. Det er selvsagt satt på spissen, men likevel skremmende nær sannheten.
Det som styrer sjåførens arbeids-hverdag er hvordan bussen er utformet, hvor rutene går, rutetidene, holdeplassenes utforming, takstsystemet, billetteringsutstyret, overvåkningssystemene i bussen, hvilebuene, trafikkbildet og veistandarden. Alt dette vedtas i dag av de fylkeskommunale administrasjonsselskapene og samferdselspolitikerne. Busselskapene kan fremme sine synspunkter i løpende driftsmøter, men de har ingen styringsrett. De kan selvsagt også bruke sin stemmeseddel i fylkestingsvalg, men det er ikke det vi tradisjonelt forstår med begrepet arbeidsgivers styringsrett. De har blant annet mistet retten til å reklamefinansiere driften med plakater i og på bussene. De har mistet retten til sin egen merkevare, og får i dag bare lov å ha en liten logo på bussen på mindre enn en halv kvadratmeter. Folk flest tror at Ruter, Skyss, AtB og de andre egentlig er navnet på selve busseselskapet. For meg er det helt ubegripelig at en hel bransje så stilltiende og uten merkbar kamp har kunnet gi fra seg styringsretten. Og dersom de ikke visste, så er det uforståelig at de kan leve med det nå.
Da er vi ved selve poenget. Når sjåførkorpset fremmer sine arbeidstakerrettigheter mot arbeidsgiver, som i henhold til lov-, avtale- og regelverk er rette vedkommende, så løfter de armene i været og forteller at det faktisk ikke er deres bord. Dette bestemmes av de fylkeskommunale administrasjonsselskapene. Men vi sjåførene har ingen formelle møtepunkter mot administrasjonsselskapene. Ingen forhandlingsrett og ingen lovhjemler vi kan slå i bordet med. Det var ingen av dem som forhandlet frem lov- og avtaleverket, som så for seg en slik situasjon. Som arbeidstakere i dette systemet har vi langt på vei trukket kortet med monopolteksten «Rykk tilbake til start».
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2013)
Mest lest
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.
André Kjernsli
Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
KUNDERÅDGIVER: Sandra Tamnes har gått fra verkstedet til kontorpulten. Hun får gode råd fra avdelingssjef Steffen Grafsrønningen (bak).
Sandra (22) hjelper bilkunder: – Det er flest kvinner som er skeptiske
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.
Jan-Erik Østlie
Her kan det bli streik i staten om to uker
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
Hele Finnmark ville blitt rammet av busstreik dersom partene ikke hadde blitt enige i mekling, men nå kan bussene som her i Hammerfest fortsette å kjøre som før.
Roy Ervin Solstad
Ingen busstreik: Her er den nye lønna for bussjåførene
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
IKKE BARE OVERLEVE: – For å tørre å satse på musikken, og skape vår egen arbeidsplass, må vi få bedre tilgang til velferdsgodene i Folketrygden. Vi må kunne tenke på andre ting enn å overleve, nemlig å leve, sier musiker, sanger og lærer Hans Martin Austestad.
Yngvil Mortensen
Musiker Hans Martin fikk en uventet melding fra ledelsen - mistet inntekt og trygghet
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
Kommentar
Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
«Vi øker lønna mest til de som har minst», skriver Jørn Eggum
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Alle tilleggene gis fra 1. mai i år. (Illustrasjonsfoto)
Roy Ervin Solstad