Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Studien viser at det kun er 16 prosent av instituttlederne som er kvinner. Mens det er 32 prosent kvinner blant faglige ledere med personalansvar (forskningssjefer og –ledere pluss avdelingsledere) i instituttsektoren.

Blant øvrige faglige ledere, deriblant fagsjefer og temaledere, troner 34 prosent kvinner på toppen.

– Dette viser at det er et brått fall mellom instituttledere og forskningsledere, sier forsker Aagoth Elise Storvik ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Store forskjeller.

Analysen viser stor forskjell mellom ulike typer institutter.

Ytterpunktene er de samfunnsvitenskaplige instituttene, hvor nesten halvparten av lederne er kvinner, og de teknisk-industrielle instituttene, der kun en femtedel av lederne er kvinner.

37 prosent av forskerne er kvinner. Men det er klart færre kvinner enn menn som befinner seg på øverste kompetansenivå, ofte kalt forsker 1-nivå.

– Om lag to tredjedeler av instituttene har under 40 prosent kvinner blant forskere på dette nivået. Hvert fjerde samfunnsvitenskapelige institutt har under ti prosent kvinner på øverste kompetansenivå, sier Storvik.

Kjønnsbalanse viktig.

Rapporten ”Kvinners karrieremuligheter i forskningsinstituttsektoren” er utarbeidet av Storvik på oppdrag fra Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning.

Den tar for seg arbeidsgiversiden, og bygger på casestudier ved tre forskningsinstitutter, med dybdeintervjuer av representanter for ledelsen. I tillegg kommer en elektronisk spørreundersøkelse sendt alle instituttene, i alt 102. Svarprosenten var 65 prosent.

Undersøkelsen viser at nesten alle instituttlederne mener at en viss grad av kjønnsbalanse blant forskerne er av stor betydning, som garanti for god forskningsproduksjon. Men så mye har de ikke foretatt seg for å skape balanse i egne rekker.

– En fjerdedel sa de hadde en nedskrevet plan med beskrivelse av tiltak for å skape likestilling i virksomheten, mens noen flere sa de hadde planer om tiltak, forklarer forskeren.

Rollemodeller.

Instituttlederne ble også spurt om hvilke tiltak de har tatt i bruk ved ansettelse av de siste ti forskerne, og fem ansettelser av forskningssjefer.

– Halvparten sier de ikke har foretatt seg noe, mens en drøy fjerdedel sier de har oppfordret kvinner til å søke, oppgir Storvik.

Hun oppsummerer med å forklare at andelen kvinnelige ledere avviker forholdsvis lite fra andelen kvinnelige forskere. Men instituttlederstillingen utgjør en større utfordring.

– I og med at instituttlederne er svært synlige, kan kvinnelige instituttledere fungere som rollemodeller. Det kan igjen føre til at flere kvinner søker seg til forskningssektoren, avslutter hun.