JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Røykere må stemple ut

Ansatte ved Statens kartverk på Hønefoss må stemple ut hvis de vil ha en blås, men det er mer av hensyn til sikkerheten enn straff for at de røyker.

– Det var bred enighet om å innføre forbud mot å røyke på arbeidsplassen og eiendommen, også i bilene, men vi har også diskutert om det skal bygges et leskur for røykere utenfor gjerdet, sier NTL-leder Jan Stensby i Statens kartverk på Hønefoss.

Hensyn til sikkerheten

– Er bestemmelsen om stempling for å ta seg en røyk en konsekvens av vedtaket om forbud i arbeidsmiljøutvalget (Amu)?

– Hvis en ansatt ønsker å gå i banken i arbeidstida, må vedkommende først melde fra til overordnet, deretter stemple seg ut. Dette er en konsekvens dels av fleksitida, dels av sikkerhetsbestemmelsene. Vi skal vite hvor de ansatte befinner seg i tilfelle brann, slik at vi slipper å sende røykdykkere inn for å lete etter ansatte som ikke er der, svarer Jan Stensby.

Ikke for restriktivt

– Hvordan ble forbudet mottatt av de ansatte?

– Vi har vært gjennom en lang prosess før vedtaket om røykeforbud fra 1. januar i år. Allerede høsten 2008 ble spørsmålet diskutert i amu. I begynnelsen var det snakk om absolutt forbud i arbeidstiden, også på reise, men denne restriktive linja gikk man bort fra. En kan ikke bare bestemme over forhold som berører de ansattes privatliv.

Tiltaket skal evalueres

Noen av de 500 ansatte ved hovedkontoret på Hønefoss mente at forbudet var en trakassering, mens andre var mer positive. Ihuga røykere som avviste tiltaket blankt, har fått andre tanker. En storrøyker har sluttet helt. Vedtaket i amu var enstemmig med positiv tilslutning fra fagforeningene. NTLs avdeling har bedt om en evaluering for å se hva som eventuelt kan gjøres annerledes.

Gratis plaster og tyggegummi

– Hva slags gulrøtter blir benyttet?

– Helsedirektoratet støttet vårt prosjekt med 160 000 kroner, og etaten stilte med 179 000 kroner. Dette åpnet for at vi kunne tilby gratis avvenningskurs og kurs om endret livsstil. Noen fryktet vektøkning ved røykekutt. Vi har invitert til foredrag, og bedriftslegen har snakket om hvordan forlenge livet med 10 år ved å stumpe røyken. Vi har også endret menyen i kantina, det settes ut mye frukt, og vi har opprustet trimrommet. Kartverket har fokusert på tre områder; røykfri arbeidsplass, økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold. Her er det med andre ord snakk om mange tiltak og forberedelser over lang tid. Vi brukte store deler av fjoråret til dette.

Også endret livsstil

Har du tall for hvor mange som har sluttet og hvor mange som går rundt med plaster?

– Vi har hatt 10 ansatte på røykeslutt-kurs og 34 på kosthold- og livsstilkursene. Så langt har fem personer sluttet. Hvor mange som bruker plaster eller tyggegummi, har vi ingen oversikt over, men det har betydning at disse hjelpemidlene er gratis, slik røykeavvenningskurset var. Plaster, tyggegummi og inhalatorer koster jo nesten like mye som røyk. Vi vil også komme med nye tilbud om tilsvarende kurs. Derimot har vi krevd en egenandel for livsstilkursene, svarer avdelingsleder Jan Stensby.

Ansatte som sluttet å røyke i 2009, enten ved hjelp av kurs, preparater som erstatter nikotin eller har klart dette ved egen hjelp, vil delta i trekningen av en hovedpremie til en verdi av 10 000 kroner. Forutsetningen er at vedkommende har vært røykfri i tre måneder.

Tiltakene ved Statens kartverk på Hønefoss har så langt vært så vellykket at bedriftslegen har presentert tilsvarende aktiviteter for andre bedrifter.

Annonse
Annonse