Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Arbark er den største private arkivinstitusjonen i Norge.

– Et kutt på to millioner fra staten vil være alvorlig for driften, sier Meyer.

Rammer publikum

Konsekvensene Meyer tenker på kan være nedbemanning, kortere åpningstider og lengre ventetid for publikum.

– Arbark vil måtte verne om kjerneoppgavene sine og nedprioritere strategisk utviklingsarbeid med Arkivverket, LLP med flere om bevaring av sivilsamfunnets kulturarvmateriale. Støtten Arbark gir til regionale arkivinstitusjoner vil falle bort, sier Meyer.

Håper på Stortinget

Meyer forteller at Arbark har materiale som har stor betydning for det norske samfunnet. Så dette kuttet skjønner han lite av. Nå setter han sin lit til Stortingets kultur- og familiekomité som mandag kveld skal ha et høringsmøte med representanter for kultursektoren. Dit skal Meyer som tilhører. Hans og Arbarks interesser må imidlertid ivaretas av Landslaget for lokal- og privatarkiver, en paraplyorganisasjon hvor Arbark er medlem.

– Jeg håper Stortinget vil omgjøre dette kuttforslaget og at partiene Venstre og Kristelig Folkeparti skjønner Arbarks kulturpolitiske betydning, sier han.

Flittig brukt

Arbarks oppgave er å ta vare på og formidle kulturarvmaterialet etter norsk arbeiderbevegelse og venstreside i vid forstand, som for eksempel kvinne-, freds-, avholds-, nei-til-atomvåpen- og småbrukerbevegelsen. Ifølge Meyer gir Arbarks samlinger rike og nødvendige innblikk i Norges politiske, samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle historie.

– Materialet blir flittig brukt, senest blant annet i Tor Bomann-Larsens verk om kong Haakon, Mari Jonassens bok om Fernanda Nissen og Hallvard Notakers bind om Høyres historie, sier han.

Samarbeidsprosjekt

Arbark er etter Meyers mening et eksempel på et velfungerende og kontinuerlig samarbeid mellom private og offentlige aktører i kultursektoren. Arbeiderbevegelsens organisasjoner betaler for ordning og registrering av arkivene sine i Arbark, i tillegg til å gi driftsstøtte.

– Mellom 2002 og 2013 har det statlige tilskuddet ligget på mellom 30 og 40 prosent av Arbarks budsjett. Sånn er det også med Arbarks søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, sier han.

Nasjonal betydning

Meyer ønsker seg en økt bevilgning fra staten, ikke det motsatte, og begrunner dette blant annet med at Arbarks samlinger har nasjonal betydning, for eksempel statsministrenes, partienes og LOs arkiver. Disse ville blitt tatt vare på av Riksarkivet, dersom Arbark ikke fantes. Det vil si at staten hadde betalt 100 prosent av kostnadene for kartlegging, bevaring og formidling av materialet, i stedet for mellom 30 og 40 prosent som nå.

Ifølge offentlig tilgjengelig informasjon som LO Media har innhentet, oppbevares arkivene etter de borgerlige statsministrene, partiene og NHO i Riksarkivet, det vil si at staten betaler 100 prosent av kostnadene ved dette.