Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Det har vært stor strid rundt havnearbeiderne og deres rettigheter denne høsten. Utenfor Stavanger boikottes Risavika Terminal fordi selskapet ikke vil inngå en tariffavtale der registrerte havnearbeidere får fortrinnsrett til lasting og lossing. I Drammen har Bedriftsforbundet klaget inn Norge for Europarådet fordi de mener at Norge bryter menneskerettighetene om fri organisasjonsrett, da de påstår at man må være medlem i Transportarbeiderforbundet for å kunne jobbe som havnearbeider, og i Oslo er det åpen konflikt mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Ikke presset

Nå har også Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sendt skriftlig spørsmål til arbeidsminister Robert Eriksson om regjeringen kommer til å sette inn tiltak for at folk kan jobbe i havnene uten å være organiserte.

Skal man tro Johan Eriksson fra Østersund i Sverige, så trengs det ingen tiltak overhodet. Han har jobbet i havner langs hele kysten i snart 15 år, uten å være organisert.

– Jeg har jobbet som registrert havnearbeider hele tiden, uten å være organisert i noe forbund. Jeg har heller ikke opplevd noe press for å organisere meg, påpeker 36-åringen som etter mange år i Norge snakker bedre norsk enn Fredrik Skavlan gjør på TV på fredagskveldene.

Myte

For fem år siden flyttet han til Ålesund, og har vært ansatt i Ålesund Losse- og Lastearbeiderforening siden i fjor. Selv ikke der hvor lederen, Bjørn Steffensen, sitter som nestleder i Norsk Havnearbeiderforening, har han vært utsatt for press.

– Det var aldri noe prat om å organisere seg der jeg jobbet tidligere, og da var det heller aldri noe tema for min del. Her i Ålesund har jeg skjønt at det er større interesse for å organisere seg, men det ble heller aldri nevnt at jeg måtte melde meg inn for å få jobb her, sier han.

Det bekrefter også foreningslederen Bjørn Steffensen.

– Det er en myte at man må være medlem i Transportarbeiderforbundet for å få jobb i norske havner, men det har vært en god gammel tradisjon å være organisert. Det skyldes at det har vært mange fighter på havnene, og det har bidratt til høy organisasjonsgrad, poengterer han.

Steffensen anslår at fire-fem havnearbeidere er uorganisert i Ålesund, og at halvparten av terminalarbeiderne heller ikke er medlemmer.

Provosert

Det er nettopp den erfaringen 36-åringen fra Sverige har.

– Jeg blir litt provosert når jeg leser det som står om havnearbeiderne i media. Det er mye som er galt, og kritikken er ubegrunnet og rent oppspinn. Media beskriver en en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i, påpeker Eriksson.

Minst like provosert er Bjørn Steffensen.

– Det blir påstått at vi tjener så godt, men lønna vår er 330.000 kroner i året, inkludert feriepenger. Alt over det skyldes at vi er ute i all slags vær, døgnet rundt og mer enn annenhver helg hele året. Dette er egentlig en dårlig betalt drittjobb, freser Steffensen.

For hans svenske uorganiserte kollega kan bråket rundt havnearbeiderne medføre at han etter snart 15 år forlater «posten» som uorganisert havnearbeider.

– Du skal ikke se bort fra at jeg melder meg inn. Jeg har hørt mye prat og diskusjoner her på jobben, og da blir man jo mer engasjert. Å melde seg kan være en grei måte å støtte opp om foreningen, avslutter Johan Eriksson .