Randi Bergan

randi@lomedia.no

Oppdrettnæringen har opplevd et byks i lakseprisen, og eksporttallene viser rekordvekst. De første sju månedene i år var eksporten 30 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. Marine Harvest ligger i tetsjiktet, og det ligger an til et ekstra utbytte som John Fredriksen og de øvrige aksjonærene vil få utbetalt i begynnelsen av september.

– Det sies jo at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Likevel ble det bare lett yr på oss, sier konserntillitsvalgt Geir-Elling Nygård. Det lokale oppgjøret ble relativt magert for Fellesforbundets ansatte i konsernets godt over hundre anlegg i Norge.

Dårlig oppgjør

– Vi er misfornøyd, sier Geir-Elling. En lønnsøkning på 3,55 prosent er ikke så galt når du ser næringslivet under ett. Men når du ser på laksebransjen, er det et dårlig oppgjør, mener han.

Ledelsen tar ikke hensyn til kriteriene vi skal forhandle etter: den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

I de sentrale forhandlingene i vår fikk havbruksdelegasjonen fra Fellesforbundet gjennomslag for økt likelønn med sterk lavlønnsprofil og en styrking av HMS-arbeidet. Minstelønnsatsen ble hevet med 10,50 kroner.

Ville øke topplønn

I de lokale forhandlingene jobbet de tillitsvalgte for å få opp topplønna til 32.500 kroner i måneden, 200 kroner timen. Men de kom ikke lenger enn til tett i underkant av 30.000.

Driftsteknikerne (røkterne) jobber turnus og har en kald og tøff jobb ute på oppdrettsflåtene. I perioder jobbes det veldig mye overtid. Nygård peker på at Marine Harvest tar tilleggene for ubekvem arbeidstid og overtid inn i beregningen.

– Vi kan ikke gå i banken og søke om lån på det grunnlaget. Sett fra vår side faller da vitsen med ubekvemhetstillegg bort, sier han.

Må tenke langsiktig

HR-direktør i Marine Harvest, Jorunn Skjoldvor Foss, sier det er helt riktig at prisen på laks er historisk høy, og at det gir gode resultater i år. På den annen side tapte konsernet over 2,8 milliarder kroner i fjor.

– Vi må altså tenke langsiktig, for å trygge arbeidsplassene for våre ansatte. De siste årene har lakseprisen variert fra over 40 kroner kiloen, til godt under 20 kroner kiloen. På de lave nivåene taper vi store beløp på hver eneste fisk vi selger. Kostnadsnivået vårt må være bærekraftig på lang sikt, og lønnsnivået kan derfor ikke styres av enkelt-år med svært gode resultater, sier HR-direktøren.

– Fagarbeidere har lektorlønn

– Vi mener vi lønner våre ansatte godt sammenlignet med andre yrkesgrupper. Snittlønnen for en fagarbeider ligger på ca. 460.000 og må vel kunne sammenlignes med en lektorlønn. I tillegg har vi meget gode pensjons- og forsikringsordninger, påpeker hun.

– Tallene er feil

Konserntillitsvalgt Geir-Elling Nygård bestrider tallene som HR-direktøren kommer med.

– Etter årets lønnsoppgjør har driftsteknikere (røktere) med fagbrev og topp ansiennitet en årslønn på 359,775. Dette er langt fra det ledelsen opplyser om. Selv om en legger til tilleggene for ubekvem arbeidstid og overtid vil en nok slite med å nå det snittet ledelsen uttaler vi har. Det er mange som må jobbe ulovlig overtid for at en skal komme dit, sier han.

Kjempeinntekter

Nygård avviser også at Marine Harvest gikk med tap i fjor.

– Riktig nok var det ett par år etter storfusjonen vi tapte penger i konsernet. Men i fjor hadde konsernet et overskudd på 1,302 milliarder kroner, ifølge årsmeldingen. Så å si alt dette ble utbetalt i utbytte til aksjonærene.

I inneværende år vil inntjeningen være enda høyere. Bare for første halvår blir det betalt ut 700 millioner kroner i utbytte til aksjonærene. Utsiktene ser lovende ut for svært god laksepris i årene framover. Det er mindre tilgjengelig laks på verdensmarkedet enn etterspørselen krever, og etter prognosene vil det holde seg i flere år fremover. En slik langsiktig horisont har en vel knapt hatt tidligere i laksenæringen, påpeker Nygård.