Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

De to hallene er én kilometer hver. Rivningsfirmaet begynner i syd. Store lastebiler kjører ut skrapmetall og betongblokker. Bunnen av ovnene, det som på fagspråket kalles katoden, står fortsatt igjen, sammen med betongsøyler - så lenge det varer.

Det dunkle lyset i hallen kan minne om det dempete lyset i et kapell, søylene som kors og katodene som kister i lange rader. Skal industrien på Karmøy gravlegges?

– Nei, det skal den ikke, sier leder av Alnor Kjemiske Fagforening, Sten Roar Martinsen.

– Vi er forferdelig skuffet over regjeringas behandling av industrikraftregimet, men her skal vi bygge ny industri, resirkuleringsindustri, forklarer han.

I tillegg fortsetter aluminiumsproduksjon på den nyeste av produksjonslinjene på Hydro Karmøy. Han legger til at det fortsatt er over ett tusen høyteknologiske industriarbeidsplasser på tomta. Målsettinga er å øke dette tallet, både gjennom resirkuleringsanlegget og andre nyetableringer

Har valgforskeren rett?

Vi har reist over fjellet til Vestlandet. Vi skal undersøke om vi finner igjen valgforsker Frank Aarebrots påstand om at motstanden mot kraftmastene i Hardanger egentlig er et politisk oppgjør med sentralmakta, periferi mot sentrum.

I de to hallene på Karmøy har det vært produsert aluminium etter Søderberg-metoden siden midten av 60-tallet. Nye miljøkrav har innhentet produksjonen. Tida for åpne ovner er over. Fredag 13. mars 2009 var det slutt.

Etterspørselen etter aluminium er fortsatt høy. Hydro startet parallelt prosjektering av to aluminiumsverk: Et på Karmøy, K6-prosjektet, og et i Qatar. I Qatar får de kraft fra et gasskraftverk. På Karmøy skulle de bruke Søderberg-krafta i det nye anlegget.

Da Hydro bygde Alnor bygde de også ut krafta i Røldal-Suldal. De har konsesjon på denne krafta fram til 2022. Da skal den leveres tilbake til staten, såkalt hjemfall. Men Hydro trenger kraft i mer enn ti år for å forsvare en investering på 11 milliarder kroner. Det var det de ikke fikk.

Sten Roar Martinsen ble invitert til åpninga av aluminiumsverket i Qatar samtidig med at de begynte å rive ovnene på Karmøy.

– Vi ber ikke om billig kraft, vi ber om kraftpriser på samme nivå som våre konkurrenter. Vi ba om å forlenge hjemfallet, slik at vi kunne beholde kraften fra Røldal-Suldal i noen flere år, men det ble nei, sier Martinsen.

– Det er tidenes industripolitiske sjælmål, slår fagforeningslederen fast.

Industrikraft avgjørende

Vi forsøker å få sekretær på LO-kontoret i Haugesund, Borgny Hauge Skogen. til å snakke om noen andre politiske saker enn industrikraft, men det er vanskelig.

– Spørsmålet om industrikraft preger hele distriktet, forklarer Skogen.

– De kom her på rekke og rad og lovte at de skulle ordne opp i industrikraftspørsmålet, men de holdt ikke hva de lovte. Til og med Jens Stoltenberg har lovt at det skulle bli orden på industrikraftregimet, uten å holde det.

«Oslo er byen vi elsker å hate»

Ragnar Larsen er en kjent kommentator i Radio Haugaland. Han er tidligere journalist og redaktør i A-pressen, og har også vært formann i LO-forbundet for journalister og redaktører, APF. Hver morgen er han på radioen og slår i de fleste retninger. Hans kommentar «Oslo – byen vi elsker å hate», pirrer vår nysgjerrighet.

«Oslo sliter med dårlig omdømme blant nordmenn. Hovedstaden preges av forfall. Bare innvandring holder folketallet oppe. Oslo er byen vi elsker å hate», skriver Larsen. Men han mener at kommentaren ikke passer rikspolitisk. Den var ment for folket på Haugalandet.

– Du må være klar over at vi nå er i det fylket i landet hvor Arbeiderpartiet har svakest oppslutning. Frps ledende posisjon i Karmøy skyldes at partiet har erobret både bedehusene og Folkets Hus, sier Larsen for å understreke poenget om at oppsultninga om regjeringa er spesielt lav. Ved det siste valget fikk Fremskrittspartiet 36,7 prosent i Karmøy, mot Arbeiderpartiets 22,2. I Haugesund kommune var Arbeiderpartiet størst.

– Her på Vestlandet føler vi en avmakt. Verdiene skapes her, men forvaltes i Oslo. Jens Stoltenberg sier at han skal lytte til grunnplanet. Han lytter, men han tar ikke hensyn, forklarer Larsen.

– Industrikraft er viktig, ikke bare for Karmøy, men også for Sauda og Husnes, sier han. Dette er andre kommuner i regionen med ensidige industristeder. Folk i Rogaland frykter at nei til levelig industrikraftregime for Hydro Karmøy innebærer begynnelsen på en ny tid der krafta eksporteres.

Ingen monstermastskepsis

Kraftmastene i Hardanger opprører ikke folk i Haugesund. Mens «monstermastene» i Hardanger rager 40-50 meter over bakken er høyspentlinjene over Karmsundet som forsyner Hydro Karmøy med kraft 143,5 meter høye. Haugalendingene synes det er fint med kraft som skaper arbeidsplasser. Når de ikke får det blir de sinte.

– Hva gjør LO?

– Vi holder på å forberede neste års valgkamp, sier Skogen på LO-kontoret.

– Vi håper at vi skal få et litt bedre valgresultat for de rødgrønne i kommunestyrene, sier hun, men det virker ikke helt som om hun tror på det. Til det har vedtaket om å nekte Hydro forlenga hjemfall satt for dype spor, sier hun.

– Energi er viktig for vestlendinger, påpeker Larsen.

– Det er vi som har vannkraften og det er vi som har olja. Dette er en oljeavhengig region og folk oppfatter det som ren vrangvilje når utbygging i Lofoten ikke blir gjennomført. Vi har boret 5 000 hull på norsk sokkel uten alvorlige utslipp, og så skal et enkelt hull i en annen verdensdel føre til at en ikke kan bore her. Folk skjønner det ikke, sier Larsen.

Han slenger fram et retorisk spørsmål:

– Vet du hvem som er Karmøys største private arbeidsgiver?

– Nei.

– Det er Solstad Offshore med 1 200 ansatte. På Bømlo er Eidesvig Offshore store. Dette er rederier som er lokalt basert. Sjøfolk og fiskere som gikk på land startet med shipping. De er avhengig av olje og de er avhengig av en skipsfartspolitikk med faste rammebetingelser, sier Larsen.

Dialog, men ingen vedtak

Martinsens kontor er som fagforeningskontor flest. Per Kleivas bilde med hender som holder sammen henger på veggen. På skrivebordet ligger årsberetningen for Alnor Kjemiske Fagforening for 2008.

– Denne oppsummerer det hele på en bra måte, sier Martinsen.

«Konklusjonen vår må bli at ’god dialog’ med forskjellige ministere i den rødgrønne Regjeringen aldri ble noe annet enn en dialog, – og at de aldri evnet å få dette omgjort i fornuftige industrivennlige vedtak.»

«Det er langt over fjellet»

Også EL & IT forbundets mann i Haugesund, John Helge Kallevik, nevner industrikraftregimet når vi spør om det er saker som gjør forholdet mellom Haugalandet og sentralmakta vanskelig.

– Ja, det er mange saker. Det er ikke lett å nå fram til den rødgrønne regjeringa. Du veit det er langt over fjellet.