Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) har sett seg lei på den manglende satsingen på fagskoler. Nå utfordrer de den nyutnevnte ministeren for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H).

p

Studentene vil ha forutsigbarhet for fagskolene, og mulighet for dem som velger yrkesfag til å utdanne seg innenfor sitt fagområde – uten å måtte gå over på en akademisk utdanning.

Etterspurt og akterutseilt

Det er stor etterspørsel etter fagskolekandidater, og ifølge Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) får de fleste som velger denne veien tilbud om jobb før de er ferdig med utdannelsen. Til sammenligning ender én av fire studenter ved høgskoler og universitet opp med å ikke fullføre studiet de begynner på, eller et annet studie.

Nå etterlyser ONF en reell satsing på fagskolene før de blir totalt akterutseilt.

– Hvis regjeringen mener alvor med satsing på fagskole, må de levere langt flere nye studieplasser enn det de har gjort fram til nå, sier ONF-leder Wictor Østvand Jensen.

En viss vekst har Solberg-regjeringen klart å få på plass, men ifølge Jensen er det langt fra nok.

p

– For hver ny fagskoleplass blir det opprettet fjorten studieplasser ved universitetene og høgskolene. Vi er ikke imot nye studieplasser i akademisk utdanning, men vi mener det trengs en bedre balanse mellom de ulike utdanningstilbudene, sier han.

Jensen viser også til stortingsmelding nummer 9 2016–2017 Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning.

Her slår regjeringen fast at «veksten i utdanningssystemet fremover bør komme i fagskoleutdanningen fremfor i universitets- og høyskoleutdanningen.»

Det står i sterk kontrast til de 40 heltidsplassene regjeringen leverte i statsbudsjettet for 2020. FLT og LO-familien står sammen et krav om 100 000 studieplasser ved fagskolene innen ti år.

Trenger forutsigbarhet

ONF peker på at det er gjort et stort arbeid med å styrke kvaliteten i høyere yrkesrettet utdanning de seneste årene. Dermed skulle alt ligge til rette for vekst i fagskolene, men da kreves det også satsing på studieplasser.

Jensen understreker at fagskolene har behov for forutsigbare rammebetingelser.

– Dagens praksis med å utlyse plasser fra statsbudsjett fra statsbudsjett står i veien for å utvikle nye fagskoletilbud av høy kvalitet i tråd med arbeidslivets behov, mener Jensen.

ONF-lederen etterlyser en flerårig opptrappingsplan som skal gi fagskolene ro og forutsigbarhet til å utvikle nye studietilbud.

p

– Når studieplassene bevilges på statsbudsjettet i desember og studentene skal begynne i august, får skolene for kort tid på seg for å utvikle nye tilbud i tråd med arbeidslivets behov. Da ender vi opp med at en veldig stor andel av de nye studieplassene blir nettbaserte eller på deltid. Det er vel og bra, men vi trenger også stedsbasert høyere yrkesfaglig utdanning.

Vil rendyrke

Jensen viser til Lied-utvalget (se faktaramme), som har foreslått å rendyrke studiespesialisering og yrkesfaglig utdanning som separate retninger. Jensen mener at denne tankegangen også må overføres til høyere utdanning.

– Hvis vi mener alvor når vi sier at flere skal velge yrkesfag, må vi sørge for at de som går yrkesfag har mulighet til å utdanne seg videre innenfor sitt eget fagområde. I Tyskland kan man ta mastergrad innen høyere yrkesfaglig utdanning, mens man i Norge må over på akademisk utdanning for å få mulighet til å studere videre etter fagskolen. Jeg håper vi kan få modige politikere som ser behovet for en reell og likeverdig høyere utdanningsvei innen yrkesfag. Det er ikke et mål i seg selv at man skal gå lengst mulig på skole. Men det er behov for å ha muligheten til å ta praksisnær utdanning utover to år, slår Jensen fast.