JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Justisminister Kallmyrs kalde krig»

Fremskrittspartiet har startet en slags krig mot sosialister og kommunister.
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har fått kritikk for sin tale på frigjøringsdagen.

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har fått kritikk for sin tale på frigjøringsdagen.

Frp

kjell.werner@anb.no

I sin tale under festmiddagen på Frp-landsmøtet ba Siv Jensen partikollegene om «å knuse disse jævla sosialistene». Frp-lederens friske angrep taler mye for seg selv. Hun har i første rekke dummet seg ut. Verre var det at justisminister Jøran Kallmyr (Frp) bevisst brukte deler av sin tale på frigjøringsdagen til et angrep på sosialister og kommunister.

«Nato ble opprettet i skyggen av den gryende trusselen fra kommunistregimet i øst. Den kalde krigen var preget av ideologiske motsetninger. Demokrati mot diktatur. Frihet mot kommunisme og sosialisme. Men også av trusselen fra atombomben. For Norge var det ekstra nært fordi vi hadde (den russiske) bjørnen så nært», sa justisministeren i talen på Jørstadmoen. Ordfører Espen Granberg Johnsen (Ap), som var til stede på arrangementet 8. mai, er blant de mange som reagerer på at Kallmyr brukte frigjøringsdagen til en slik partipolitisk markering.

Følg oss på Facebook

Kallmyr svarer på kritikken ved å vise til at konteksten var den kalde krigen, og at det han her sa slett ikke var noe hovedpoeng i hans tale. Det er en forklaring som ikke helt står til troende. Han måtte, eller burde i hvert fall, ha forstått at et slikt angrep på politiske motstandere ville vekke reaksjoner. Det hører også med til historien at det var sosialisten Einar Gerhardsen som var statsminister da Norge valgte å bli med på dannelsen av Nato.

Det er noen dager i året hvor vi alle bør utvise ekstra raushet, ikke bidra til å splitte den norske befolkningen. Vi tenker da først og fremst på 8. og 17. mai. Nasjonaldagen står naturlig nok i en særstilling, men også frigjøringsdagen har en spesiell historie. 8. mai 1945 kapitulerte de tyske nazistene. Norge var atter fritt etter fem års okkupasjon.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

På frigjøringsdagen skal vi først og fremst lære av historien. Da skal vi hedre nordmenn som falt under andre verdenskrig og veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner. Videre er det naturlig å rette en ekstra takk til Norges vestlige allierte. Og så må vi for all del ikke glemme at det var sovjetrussere som frigjorde Finnmark. Sovjetunionen sto vitterlig på vår side i andre verdenskrig.

På denne bakgrunn var det både utidig og historieløst av Jøran Kallmyr å misbruke frigjøringsdagen. Kampen mot kommunister og sosialister kan han ta på andre dager. Som statsråd ved Kongens bord bør Kallmyr ta lærdom av kong Haakon som i sin tid gjorde et poeng av at han også var kommunistenes konge. Dagens justisminister kunne dessverre ikke dy seg for å opptre splittende på frigjøringsdagen. Det bør bli husket.

Annonse
Annonse