KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør ANB

kjell.werner@anb.no

Skattefradraget for fagforeningskontingent har stått stille på samme kronebeløp siden 2013. I mellomtiden har fradraget for gaver til frivillige foreninger blitt mer enn firedoblet.

Hvis du gir penger til for eksempel Bibelleserringen Norge, Norsk Huskattforening eller Det norske hageselskap kan du trekke fra inntil 50.000 kroner på skatten! Dette bruker LO-leder Hans-Christian Gabrielsen som en talende sammenlikning. Fagorganiserte som sorterer under eksempelvis LO, YS eller Unio kan bare trekke fra 3.850 kroner.

Følg oss på Facebook

Fagforeningsfradraget har i realiteten gått ned i verdi. Det skulle ha vært på 4.360 kroner dersom det hadde vært oppjustert i takt med lønnsøkningen. Ikke et vondt ord om verken Bibelen, katter eller hager – men fagorganiserte har sakket etter de siste seks årene. Fradraget for fagforeningskontingent ble innført i 1977. Da var fradraget på 1.800 kroner og dekket de fleste kontingentene. Bondeviks første regjering halverte fagforeningsfradraget i 1999.

Stoltenbergs rødgrønne regjering rettet opp denne fadesen ved gradvis å øke fradraget til 3.850 i 2013. Den gang utgjorde skattefradraget vel 50 prosent av en vanlig industriarbeiders fagforeningskontingent. Nå har denne andelen krøpet godt under 40 prosent. Arbeidsgivernes fradrag for sine kontingenter har derimot blitt automatisk kompensert siden fradraget er satt til 60 prosent. Dermed har det oppstått stor ubalanse mellom fagorganiserte og organiserte arbeidsgivere.

I Norge er det heldigvis mange bedriftsledere som ser nytten av å ha en organisert motpart å forholde seg til. Samtidig er det et faktum at andelen fagorganiserte går ned, spesielt i privat sektor. På den annen side har vi en regjering som «anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Her er det på sin plass å minne om at Frp-leder Siv Jensen våren 2013, et snaut halvår før hun ble finansminister, proklamerte at den norske samfunnsmodellen «sto i veien for det norske folk».

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

En høy grad av organisering, både blant arbeidstakere og arbeidsgivere, er en forutsetning for at den norske modellen skal virke. For 20 år siden ble den norske modellen uglesett blant mange av verdens framtredende politikere, økonomer og eksperter. Men den siste tiden har pipa klokelig fått en annen lyd. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sier nå at økt organisasjonsgrad bidrar til å bekjempe økonomisk ulikhet. Summen av dette er bedre vilkår for arbeidstakere, bedre vekstvilkår for næringslivet og økt tillit til regjeringer. Vi kunne knapt sagt det bedre selv. Økt fradrag for fagforeningskontingent er en billig investering. Men det gir dessverre regjeringen katta i.