Kommentar av Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

1. mai var det 15 år siden EU ble utvidet mot øst og 10 nye land fikk være med i EUs indre marked som Norge også er en del av gjennom EØS-avtalen. Siden 2004 har veldig mange arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og Litauen, kommet til Norge med ønske om et bedre liv for seg og sine. Mange har funnet veien til næringsmiddelindustrien. I sjømatindustrien utgjør arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn nær halvparten av alle sysselsatte, i bakerbransjen 32 prosent og i kjøttindustrien 31 prosent. Bedrifter har fått tilgang på sårt tiltrengt arbeidskraft, og mange lokalsamfunn har opplevd befolkningsvekst.

ph

Men i takt med økt arbeidsinnvandring har vi også fått sosial dumping. Og mange av de som har kommet hit for å jobbe etter 2004 formidles via utenlandske bemanningsbyråer og leies ut på korte kontrakter. Det er strenge regler for når bedriftene kan bruke innleid arbeidskraft. Siden 2013 har det vært et lovkrav at innleide skal likebehandles med egne ansatte. I fiskeindustrien er det lovbestemt minstelønn gjennom allmenngjøring av tariffavtalen. Likevel ser vi stadig eksempler på at bruk av innleide er mye større enn det loven tillater, og at utenlandske arbeidere har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er akseptabelt. Det viktigste tiltaket mot sosial dumping er et godt organisert arbeidsliv med tariffavtaler og tillitsvalgte som kan følge opp. Her har vi alle en jobb å gjøre. Men det har vist seg å være en utfordrende oppgave å få organisert arbeidsinnvandrerne, særlig når de ikke har fast jobb. Mange er redde for å miste jobben eller ikke få ny kontrakt hvis de melder seg inn i en fagforening.

Det pågår nå en viktig rettssak i Bergen Tingrett. Et nytt kapittel i saken om Sekkingstad og Norse Production skrives. Dette er historien om hvordan en norsk bedriftseier ikke vil akseptere det norske arbeidslivets spilleregler, men kun er opptatt av kortsiktig profitt. Det er også historien om hvordan polske arbeidere organiserte seg i NNN og tok opp kampen for tariffavtale og ordna forhold.

ph

Konkursen i Norse kan ikke ses på som noe annet enn en måte å kvitte seg med tariffavtalen og de organiserte arbeiderne på. Ingen NNN-medlemmer fikk tilbud om jobb da lakseslakteriet i løpet av få dager starta opp igjen med nytt navn. 46 NNN-medlemmer har ved hjelp av forbundet gått til sak og krever erstatning for tapte inntekter og diskriminering. Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av fagforeningsmedlemskap. En tydelig seier i rettssaken vil kunne få betydning for langt flere enn våre polske medlemmer som mista jobben i Norse Production.