Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Thor Viksveen, tidligere journalist og redaktør, kan norsk arbeiderbevegelse, og da kanskje særlig den delen som handler om Arbeiderpartiet. Han har tidligere skrevet boka «Den lange veien», jubileumsboka til Oslo Arbeiderpartis 100-års jubileum som kom for fire år siden. Året deretter skrev han en uautorisert biografi om Jens Stoltenberg. Nå har han nettopp sluppet «De som styrte Norge», ei jubileumsbok til Oslo Arbeidersamfunn – og om alt går bra, kommer det jubileumsbok om Norsk Folkehjelp av samme forfatter til høsten.

«De som styrte Norge» er en ganske lettlest journalistisk bok med snapshot fra det viktigste partilaget i Norges største politiske parti. Det var sosiologen Eilert Sundt som startet Samfunnet for 150 år siden for at arbeidsfolk i Oslo skulle ha et sted å være, men i 1893 ble det formelt underlagt Det Norske Arbeiderparti. Og har vært det siden.

Samtidig har Samfunnet vært et fristed for partiet. Her har mange av de store tankene blitt tenkt, her har det foregått mange viktige debatter. Både fra den berømte talerstolen og i korridoren i Oslo Samfunnshus på Arbeidersamfunnets Plass en, bare et steinkast fra partihovedkvarteret på Youngstorget. På talerstolen i Samfunnet har både Willy Brandt, Tage Erlander, Bruno Kreisky og Olof Palme stått. Og våre egne sosialdemokrater som Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Haakon Lie og Trygve Bratteli. Og hele fem arbeiderpartiledere har også vært formenn i Oslo Arbeidersamfunn.

Viksveen får godt fram hvor viktig dette laget har vært for ørnen blant partiene, det har nærmest fungert som en tankesmie lenge før dette ordet kom på moten også her til lands.

Den frie stillingen laget hadde og har – blant annet er det ingen geografiske bindinger for medlemskap – har ført til at også uenighetene har fått blomstre. Oslo Arbeidersamfunn fattet sjelden tunge vedtak, her var det mer snakk om å få tankene fram, de gode som de mindre gode. Størst rabalder ble det da Arne Treholt ble benådet fra sin 20 års lange dom i 1992 og ble invitert til å snakke om Norsk fengselsvesen. Dette falt partiveteraner som Haakon Lie, Rolf Hansen og Jens Chr. Hauge tungt for brystet – ja, de to sistnevnte meldte sågar ut av Samfunnet. Arbeiderpartiet har som kjent aldri vært noen søndagskole. Det endte med at Treholt trakk seg – det tidligere styremedlemmet i Oslo Arbeidersamfunn ville ikke ødelegge stemningen.

I 1997 ble den økonomiske belastningen for stor for Oslo Arbeidersamfunn. Politikere er bedre på politikk enn på økonomi, Oslo Samfunnshus ble solgt til Olav Thon og den akkumulerte gjelda ble slettet.

Aktiviteten i Samfunnet er i dag ikke som den var i glansperioden de første 25 årene etter krigen. Men medlemstallet har økt under dagens ledelse, og det kommer fortsatt politisk interesserte mennesker om temaene er spennende nok.

Viksveen har skrevet en lesverdig bok om en viktig institusjon i arbeiderbevegelsens historie. Og takket være Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek inneholder den mange historiske bilder også.