JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Holder vi Donald Trump og Vladimir Putin utenfor, er det få personer i dagens medievirkelighet som får mer offentlig presseomtale enn den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj. Sistnevnte har også nylig blir betegnet av førstnevnte som en diktator, en karakteristikk Trump visst nok skal ha arvet fra Putin. Her er de altså temmelig samstemte. For mange fortoner disse merkelappene seg, og denne skittkastingen, som en helt normal samtale i en barnehage for voksne anno 2025. Verden er blitt ganske ukjennelig, det blir færre og færre voksne iblant oss.

Jeg tok derfor fram fra bokhylla en tre går gammel bok der den ukrainske presidenten portretteres. Dette er ingen murstein av ei bok, og dermed blir den sjølsagt nokså overfladisk. Men et litt rikere bilde gir boka oss som ikke har all verdens av kunnskap om Zelenskyj og Ukraina fra før av. For eksempel kan vi raskt slå fast at påstanden om at Zelenskyj skal være en diktator nok føyer seg godt inn i rekken av Trumps og Putins mange røverhistorier. De to forfatterne bak boka er begge nederlandske journalister. Boka avsluttes om lag samtidig med at Russland og Putin invaderer Ukraina 24. februar 2022. Dermed må de som søker mer innsikt i akkurat det kapitlet av presidentens liv lete et annet sted.

Boka konsentrerer seg aller mest om Zelenskyjs karriere som komiker, skuespiller og teatermann. Det er interessant nok. Født i provinsbyen Kryvyj Rih, med jødisk opprinnelse, ble han allerede som 20-åring en stjerne på kabaretscenen. Dessuten viste han ikke bare et stort talent for scenisk opptreden, han viste seg også fram som en mann med bein i nesa. Han gikk raskt sine egne veier, og tok ledelsen og ansvar der dette var påkrevet. Tjue år seinere, godt etablert, var den populære skuespilleren med i TV-serien Folkets tjener, der han spilte den ukrainske presidenten han mente landet fortjente og burde hatt. Den korrupte politiske ledelsen i Ukraina satte lite pris på dette, mens folket elsket det.

Zelenskyj framstilles i denne boka som en mann som ble mer og mer kritisk til styre og stell i sitt kjære hjemland. Til slutt ville han ikke bare forsøke å forandre det ved hjelp av kunstneriske virkemidler, satire og humor – nei, i 2018 snek tanken seg på om han ikke like godt burde stille som presidentkandidat. Året etter var det presidentvalg, og sjølsagt vant han hele greia. Det ble til og med konstatert, også av vestlige observatører, at valget gikk lovlig for seg – en sjeldenhet på de kanter og mange andre steder i verden. Nå kunne jobben med å få bukt med korrupsjonen starte. Det var mandatet han mente han hadde fått fra folket. Den jobben skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig. Et arvet system lar seg ikke endre over natta.

Mens forfatterne skriver fram historien om Zelenskyj fra ung mann til president, passer de på å mate sine lesere med den parallelle historien til Ukraina som sovjetisk republikk og egen stat. Som del av den mektige supermakten Sovjetunionen, ble Ukraina sjølstendig i 1991 da Sovjetsystemet raknet. Men fra å være en sovjetisk republikk til en sjølstendig stat, med sterke ambisjoner om å bli en del av Vest-Europa som flere andre tidligere sovjetrepublikker ble, var veien lang. Ukraina var riktig nok Sovjets gamle kornkammer, men ble som sjølstendig rike også kategorisert som Europas fattigste land. Den rikdommen som fantes, var det oligarkene som stakk av med. Resten av folket hadde knapt nåla i veggen. Også denne problemstillingen var Zelenskyj klar over, og ønsket å gjøre noe med, om vi skal tro bokas forfattere.

Så kom krigen på bokas side 139 av totalt 158 sider. Mange trodde Zelenskyj ville flykte fra landet, og det manglet ikke på tilbud. Men flykte gjorde han ikke og er som kjent fortsatt landets president tre år inn i krigen.

Denne boka gir et fortettet bilde av en modig mann med store ambisjoner og med en urokkelig tro på sitt eget prosjekt – enten det handler om kunst og kultur eller krig og fred.