JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomdia.no

Den finsk-svenske forfatteren Susanna Alakoski er nå kommet til tredje bind i sin bomullskvartett. Boka heter «Barnebarnet» og er som tidligere bind oversatt til nynorsk fra svensk av Runa Kvalsund. Romanen starter opp i svenske Skellefteå der hovedpersonen Kathrine bor sammen med sin mor Greta. Som sin bestemor Hilda og mor Greta vil Kathrine for alt i verden ikke jobbe i tekstilindustrien. Det regner hun som en skjebne verre enn døden. Den er innestengt, slitsom og lavt lønnet.

Vi er på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Kathrine lengter bort. En dag tar hun tommelen fatt etter en kort mellomlanding i Gøteborg. Hun vil se Europa, men etter litt om og menn blir reisen lengre enn som så. Hun får haik med en som skal videre østover på en tur som skal bli uforglemmelig. Langtransportsjåfør Daniel, noen år eldre enn 19 år gamle Kathrine, viser seg å være langt hyggeligere enn først antatt og de blir et par. Likevel er hun slett ikke trygg for livets mer barske realiteter og lærer ett og annet om å være kvinne før de langt om lenge er tilbake igjen i Sverige. Hun er tusen erfaringer rikere.

Denne haiketuren med dens lukt, smak, og for en ung kvinne mange eksotiske og nye opplevelser, er også romanens høydepunkt. Den fyller store deler av romanens boksider. Det åpner seg en verden Kathrine nok aldri visste eksisterte. Og da hun kommer hjem til Sverige, har livet endret seg og det nytter lite å se seg i bakspeilet. Mor Greta er fortsatt like bekymret for sin eneste datter, ikke minst mens hun var ute på reise. Greta var imidlertid sjøl i det store utland som ung – i London – så hun visste jo litt om verdens mange fristelser. Et mammahjerte banker alltid i frykt for at det verste kan skje.

Og noe av det verste skjer da også, sjølsagt. Da viser det seg at Daniel ikke helt er den han har gitt seg ut for å være, og Kathrines første kjærlighet blir en saga blott. Gjenkjennbart dette også – hvem har ikke mistet sin første kjæreste og som resten av livet kun blir et dårlig, eventuelt sårt, minne? Men de fleste, ja praktisk talt alle, overlever også dette. Kathrine er intet unntak.

Vi hopper fra 1983 og tolv år framover. Ingen trailersjåfør Daniel er lenger å se, Kathrine har ny mann med navnet Ulf – og har til og med stiftet familie. Men har livet blitt noe vesentlig bedre av den grunn? Nei, ingen ting tyder på det. Ungdommen er tilbakelagt med alle sine utfordringer, drømmer og framtidshåp – livet ruller videre med nye utfordringer av et helt annet slag. Livet går sjelden på skinner mer enn i korte øyeblikk, det er alltid noe som gnager og skaper utfordringer som må løses. Og døden har kommet et langt seg nærmere.

Alakoski er god til å gi oss gjenkjennbare tidskoloritt. Hun skildrer ei tid som aldri kommer tilbake og som er vesensfremmed fra vår egen. Verken internett eller smarttelefoner er med her. Så hva vil skje når hun skal avslutte kvartetten med nettopp våre dager? Blir Kathrine med, og hvis ja – hvordan håndterer hun det?

Alakoskis slektskrønike er spennende lesning. Ikke i thrillermessig forstand, men mer med historikerens og etnologens blikk. Og i et kort nostalgisk øyeblikk å få være med i en tidsreise tilbake til egen ungdomstid, slår sjelden feil. Jeg venter spent på avslutningen i bind 4.