JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

At Petter Anker Stordalen er en mann som sitter rolig så veldig mange sekunder av gangen, ville nok være en overdrivelse – eventuelt en blank løgn. Men for en tid på om lag ti år siden da han fortsatt var gift med Gunhild og hun var svært sjuk, satte han seg ned og skrev bok. Det vil neppe overraske så mange når jeg sier at den handler om han sjøl på de aller fleste av de 355 sidene. Men han skal sjølsagt ha kred for forsøket på å inkludere noen andre også.

I boka med den ambisiøse og nokså sjølopptatte tittelen «Jeg skal fortelle deg min hemmelighet» veit han hvilke knapper han skal trykke på for å skape interesse fra folk flest. Meg sjøl inkludert. Han skal ha kred for det også. Boka handler i stor grad om hvordan Stordalen ble den milliardæren han i dag er. På et temmelig påståelig og skråsikkert vis forsøker han å lære bort de mest basale triksene i verktøykassa for business som han sjøl har brukt gjennom årene. Mange turbulente år, faktisk. Som kjent startet han med å selge jordbær på torget i Porsgrunn før han som 23-åring ble leder av City Syd i Trondheim. Deretter rullet millionene inn. Og han så seg svært sjelden i bakspeilet. Skjønt, ikke nødvendigvis i cash – det er for en som befinner seg langt unna finansverden oppsiktsvekkende hvor mye den økonomiske eliten har i gjeld. De låner og låner penger – få kan vel være mer glad for at vi har solide banker i Norge enn disse. Tilliten til finans- og pengeeliten synes å være nær grenseløs.

Stordalen er også som forfatter offensiv som få. Han skriver at boka er for deg som vil lykkes. Han burde nok presisert at det først og fremst dreier seg om å lykkes i økonomiske saker, og bare det. For Stordalen er en nerd. Han påstår riktig nok at penger er langt fra drivkraften, men det tror jeg det er få som skjønner jordbæra av etter å ha lest denne boka. Det er menneskene, ikke pengene, som betyr noe, bedyrer Stordalen. Sorry mac, dette må være et av triksene i verktøykassa som han ikke er fullt så åpen på. For meg blir dette bare vakre ord.

For Stordalen går ikke i den fella å presentere seg som en drittsekk. Jeg påstår heller ikke at han er det. Men moralen, etikken i hans framferd som han skriver helt åpent om, er ikke påfallende høyverdig. Sjølsagt gjemmer han seg bak tanken om at i business er alt mulig. Og lovlig om du bare klarer å kjøpe deg ut av det. Han mener dermed han slipper unna. For Stordalen regner stort sett et liv i penger. Og dessverre andres liv også. Han er et gjennomført homo economicus, og mener trolig at vi andre også er det. Her er det nemlig fint å ha ideer og skarpe tanker, men ingenting slår handlekraft. Gjennomslagsevne. Livet er forhandlinger, de som ikke er med deg, er mot deg – livet er en evig konkurranse der det hele tida er et rotterace om å vinne. Bli rikest.

Det merkeligste med Stordalen er at han ikke er som narsissister flest. Han har nemlig et blikk på seg sjøl som andre sjølopptatte ikke så ofte har. For eksempel er han milevis unna Donald Trump. Stordalen veit han gjør mange feil, hele tida, men han skjuler dem ikke. Han prøver ikke en gang å bortforklare feilene. For noen er nok det ganske sjarmerende, mens andre kan mene at det ligger en kynisme i dette også. Han skriver et sted i denne boka at han neppe ville være noen lur person å kjøpe bruktbil av. Det har han nok helt rett i.

Lærer vi så noe av denne boka – sånn Stordalen sier at er noe av hensikten med boka? Tja, si det. Personlig er jo ikke uenig i at handlekraft er en viktig kvalitet ved et menneske. Få noe gjort. Det er konkret, det er noe du og andre kan ta stilling til, det gir ofte resultater. Gode eller dårlige. Hans forsvar for det som alltid er annerledes, er også noe jeg glatt kjøper uten å rødme. Skjønt, annerledesheten Stordalen forfekter er noe som skal lønne seg i penger – akkurat der stikker de pengegreiene seg fram igjen. For livet er jo, som også Stordalen forhåpentligvis sjøl er klar over, så mye, mye mer.

Denne boka er ikke bare skrevet mens han satt ved sin tidligere kone Gunhilds sykeseng i Amsterdam, men refleksjonene hans rundt sjukdommen hennes har han også tatt med i boka. Der møter vi en langt mer ydmyk Petter Stordalen. Disse partiene bryter opp en ellers svært heseblesende tekst om hvordan Stordalen har slått seg fram her i verden og blitt en av landets rikeste. Men til Sveits flytter han ikke, skriver han. Det handler nemlig om å selge den bæra du har, som faren hans lærte ham. Så helt på bærtur er han ikke.