Det Norske Teaatret
Kjønnskampen
Faderen
August Strindberg
Regi Eirik Stubø
Oversettelse Kristin Sørsdal
Scenograf og kostymedesigner Erlend Birkeland
Med: Svein Roger Karlsen, Kirsti Stubø, Gina Bernhoft Gørvell, Britt Langlie, Lasse Kolsrud, Svein Tindberg og Christian Ruud Kallum
jan.erik@lomedia.no
Ett av August Strindbergs mest kjente teaterstykker «Faderen», skrevet på åtte dager i 1887, går for tida på hovedstadens nynorskteater. Strindberg er kongen på haugen i vårt nabolands dramatikk, en konstant urokråke som skydde få midler for å skaffe seg oppmerksomhet og ellers prøvde å gjøre Henrik Ibsen rangen stridig som Norden største dramatiker. At liv og lære hang ganske tett sammen, er også et særtrekk ved Strindberg – skjønt, her er/var han i slekt med ganske mange andre kunstnere. Både i samtid og nåtid.
Hva handler «Faderen» om? Tja, stykket har gjennom sin lange historie vært gjenstand for mange tolkninger, inkludert hva det dypest sett handler om. Jeg har sjøl gitt en tolkning som en del av ei mellomfagsoppgave i litteraturvitenskap for snart 30 år siden uten at jeg skal rippe opp i det her, det er et teaterstykke som er svært fascinerende, men som ikke gir noen entydige svar.
I tidligere oppsetninger jeg har sett har temperaturen vært temmelig høy, intensiteten på scenen nærmest gnistrende. Det er ofte sterk lidenskap i Strindbergs verker, noe som svært raskt kommer fram. Så skjer ikke på Det Norske Teatret. Og da må det være lov å spørre om ikke hele stykket faller litt sammen.
Faren, som stykket er oppkalt etter, er rittmester Adolf og en stridbar mann. Han er forsker og vitenskapsmann som nyter temmelig stor prestisje i sin samtid. Han er gift med Laura, og vi skjønner tidlig at dette er et ekteskap som har sett bedre dager. Sammen har de datteren Bertha som er i den alderen at hun snart må finne ut hva hun skal bli når hun blir stor. Skal hun reise til Stockholm – de bor nemlig litt utenfor – å ta en utdannelse eller har hun andre alternativer? De to foreldrene er uenige om dette også, men rittmesteren er ikke sein om å fortelle både sin kone og alle andre som gidder å høre at det er han som er sjefen. Både over sitt barn og sin kone. Om det ikke akkurat er sånn i en gjennomsnittsfamilie i dag, var det definitivt sånn den gangen. Rittmesteren har et kvinnesyn, som for øvrig Strindberg sjøl langt på vei delte, som overhodet ikke ville vært gangbar mynt i dag. En del av hans fraser som han i mer opphissede øyeblikk spytter ut, kan derfor virke temmelig brutale på et moderne menneske – ja, nærmest komiske i sin kvinnefiendtlighet.
Det som er hele skuespillets vendepunkt, dramaets peripeti for å bruke litt teaterteori fra den greske tragedien basert på Aristoteles, er når rittmesteren blir lokket ut på tanker om at han kanskje ikke er faren til Bertha. For hvem kan egentlig si hvem som er faren til et barn? Det blir etter hvert spørsmålet – ja, det altoppslukende i rittmesterens sjelsliv. Farskapstester fantes ikke den gangen. Spørsmålet, og enda mer svaret han aldri får, fører han ut i den rene galskapen – så gal blir han at den eneste utveien er å iføre ham en tvangstrøye. Og bare som diagnostisert gal, uberegnelig, kan kone og datter arve ham om han skulle gå hen å dø. Er han offer for en sammensvergelse? Er hans kone Laura ond? Er alle kvinner det? Rittmesteren kommer ikke stort videre, mens galskapen eskalerer i styrke og omfang. Det samme gjør kjønnskampen – og spørsmålet om hvem som er sterkest stilles, med eller uten rette. Helt i bunnen av det hele tror jeg det ligger en form for kjærlighet. Det er kanskje dette som gjør et stykke som «Faderen» fortsatt like aktuelt i 2022. Men, litt mer temperatur og pasjon enn denne forestillingen presenterer er da påkrevd. Dette er alt annet enn et akademisk teaterstykke der analysen skjer fra utsiden. Her er vi midt i et ekteskapsinferno der det dyreste av alt, barnet, ligger i potten og er gjenstand for de mest infame utspill. Sånne problemstillinger er som skapt for scenen, det er eksistensielt og vondt, men det må uttrykkes sånn at flere enn litteraturviterne skjønner det. Med mer blod, svette og tårer.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin