JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det kan sies mye om Japan. Både på godt og vondt. Av og til lyver også statistikken, men en ting skal visstnok være riktig: Ingen lever lenger enn japanerne. Både kvinner og menn. Og aller lengst lever de i provinsen Okinawa, helt sør i øyriket.

Forklaringen skal være ikigai, som kan oversettes med «kunsten å holde seg i aktivitet». For denne kunsten forlenger livet. Ifølge forfatterne Hector Garcia og Francesc Miralles som har skrevet ei bok om nettopp det. Så kan vi jo diskutere om det er noe poeng å bli langt over 100 år. Men det er en annen diskusjon, egentlig.

For i bunn og grunn handler denne boka ikke primært om å bli så gammel som mulig, men om å ha et godt liv i den alderdommen vil alle får – om vi lever så lenge!

Og det kanskje viktigste mantra forfatterne av boka lærer oss – og som japanerne er så gode til – er å ha en grunn til å leve. Har du det, og forvalter denne grunnen med kløkt og visdom, er du langt på vei. Om vi skal tro forfatterne.

Det er likevel ikke til å komme forbi at også dette er en «selvhjelpsbok» - en oppskrift på hvordan du skal komme dit forfatterne helst vil at du skal. Og hvem vil ikke bli gammel? Hvem vil ikke leve et godt liv uten sjukdom og død?

Sjøl om denne boka er innom flere asiatiske filosofier og tankeretninger, så vel yoga som tai chi og qui gong – så er det egentlig ikke så veldig mye hokus pokus for oss vestlige mennesker heller. Spedd på med sunn fornuft, et harmonisk levesett – trening og sunt kosthold, så kommer man langt, det veit de fleste av oss.

Men noen «asiatiske ingredienser» foreslås sjølsagt i boka – som langsomhet, konsentrasjon, leve i øyeblikket, lidenskap og pleie av vennskap. Samtidig må vi maksimere aktiviteter vi elsker å gjøre. Også etter at vi har gått av med pensjon – et begrep forfatterne nærmest skyr som pesten. For det handler som nevnt om å holde seg i aktivitet, ønske å leve – være positiv til nuet, til seg sjøl og flest mulig andre. Uten å være servil eller en generell tullebukk.

Forfatterne trekker ikke bare veksler på asiatisk visdom, men flere greske filosofer er med på reisen. Det samme er vestlig flow-teori.

Bakerst i boka får vi også presentert noen ganske enkle øvelser som er langt mer stillegående og mindre pustskapende enn sit-ups. Eller løping på tredemølle.

Jeg skal ærlig innrømme at denne boka har jeg lest fordi jeg er på vei til Okinawa og skal møte japansk kultur for første gang. Det mest overraskende med boka er nok at den var mer allment inspirerende enn jeg trodde på forhånd – den gir råd og vink som har stor overføringsverdi.

Nå gjelder det først og fremst å bli så «japansk» at jeg ikke spiser meg mer enn 80 prosent mett når jeg inntar mine måltider. For også dette skal være et triks for å forlenge livet. Og er det ikke det, bidrar det i hvert fall ganske sikkert til å holde vekta nede. Og det skal man jo ikke kimse av, enten man er ung eller gammel, kvinne eller mann.