JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

I ei tid som vår, der ikke bare det meste framstår som temmelig kaotisk, så diskuteres det i avisa Klassekampen og andre steder om den litteraturen norske skoleelever må lese i dag er for langdryg og for vanskelig – ja, at det kanskje er derfor de har sluttet å lese med alle de negative konsekvenser dette får både på et individuelt og et kollektivt, samfunnsmessig plan. Denne boka av Iver B. Neumann, statsviter, sosialantropolog og direktør ved Fridtjof Nansens institutt, går fint inn i den diskusjonen uten at det på noen måter er den intenderte hensikten med den. Skjønt, også tittelen på denne i omfang beskjedne boka bærer bud om noe helt nødvendig. Og Neumann skriver da også i forord og innledning at han har forsøkt å gjøre boka om et vanskelig tema så enkel og lettfattelig som mulig – så vel språklig som innholdsmessig. Og det kler et tema som dagens utenrikspolitiske status rimelig godt. For hvem kan egentlig fortelle, og enda mer presist forklare, hvordan vår verden henger sammen. Den henger jo ikke på greip, det kan de fleste se, men hva er årsaken? Og hva med Norge i denne situasjonen? Dette er spørsmål og temaer Neumann dukker ned i her.

Og dette er utenrikspolitikk. Da kommer vi ikke unna Kina, Russland og USA – de tre store i internasjonalt farvann som kan blokkere alle vedtak de ikke liker på den politiske arenaen. Og det gjør de tre stormaktene også når det passer dem. Og det passer dem dessverre svært ofte.

Den mest sentrale figuren i dette stormaktsspillet er den sjølopptatte og sittende nord-amerikanske presidenten Donald Trump, forretningsmannen som har konvertert til en slags politiker og ser ut til å være et stort mysterium for de fleste, inkludert Europas toppolitikere. Og det er særlig Trumps forhold til NATO som har skapt europeisk hodebry, pluss at hans viktigste politiske virkemiddel kan se ut til å være tollsatser. Det er primært sikkerhetspolitikken Neumann konsentrerer seg om i denne boka. Og hva betyr USAs usikkerhet angående NATO, om de fortsatt vil være med på å forsvare Europa om et NATO-land skulle bli angrepet, altså om for eksempel Norge kan forvente amerikansk støtte om Russland skulle begynne å rasle med sablene sånn Putin til alt overmål nå i lang tid har gjort i et annet naboland: Ukraina.

I boka forteller Neumann i kortform hvorfor og hvordan vi har kommet dit vi er, i klemma mellom stormaktene, og om hvordan vi nå må navigere politisk – nærmest for å redde stumpene. Neumann er heldigvis i denne boka ingen skråsikker mann, men en ting er han sikker på: Den sikkerhetsgarantien vi en gang hadde med amerikansk nærvær i Europa – det har vi mistet. Både med og uten Trump.

I dette terrenget må etter Neumanns mening Norge alliere seg mest mulig med sine reelle venner, ikke minst på nordisk plan. At EU også er en viktig samarbeidspartner, medlemskap eller ei, er han heller ikke i tvil om. Dessuten må vi holde Kina på mer enn en armlengdes avstand. Som han skriver på bokas nest siste side: «Vi må også balansere vår langsiktige interesse av å opprettholde en liberal verdensorden med frihandel, opp mot mer kortsiktige interesser av spesifikke handelsavtaler.» For det handler en god del om penger for Neumann også.

Alt i alt har Neumann skrevet en både nyttig og betimelig bok som ikke bør trette ut noen lesere, enten de er skoleelever eller ei. Toneleie i boka er alvorlig, som den verdenspolitiske situasjonen i disse dager også er. Men det er likevel ingen syte-og-klage-bok. Neumanns siste setning er: «Ingen grunn til å gi opp nå». Og det har jo aldri vært noe dårlig råd.