Kjersti Bình Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

I 2023 påviste en rapport fra Rambøll omfanget av alvorlige belastningsskader hos de ansatte i kriminalomsorgen.

Hele 28 prosent hadde opplevd at en kollega var blitt alvorlig skadet på jobb.

Like mange hadde opplevd at en kollega tok sitt eget liv.

Ett av tiltakene kommer nå: Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) lyser ut flere psykologspesialiststillinger, som skal ansettes i ulike fengsler rundt om i landet.

I dag benytter kriminalomsorgen seg av flere eksterne aktører til ulike helsetjenester og til oppfølging av varslingssaker.

Få timer og lang ventetid

Medlemmene Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbundet (NFF) Ung, peker på manglende oppfølging av psykisk helse i kriminalomsorgen, spesielt etter krevende hendelser, er for dårlig.

– Etter å ha stått i- og opplevd flere hendelser over tid, så gikk jeg på en smell og var ute i lang tid før jeg gradvis kom tilbake. Da hadde det gått nesten ti måneder, forteller fengselsbetjent i Halden fengsel, Christoffer Forsberg.

Han fikk tilbud om psykolog gjennom bedriftshelsetjenesten.

– Man får maks tre-fire timer fra arbeidsgiver, noe jeg ble forespeilet var fem timer i førsteomgang. Jeg endte opp med fire timer, men etter det var jeg overlatt til meg selv, sier han.

Etter dette måtte Forsberg gå til en privat psykolog for å fortsette.

Forsberg legger til at det fort ble en tidkrevende prosess, og at det var tungt å skulle gå tilbake til start.

– Det er helt klart størst fokus på den psykiske helsa til de innsatte, og man blir fort sittende igjen med en opplevelse av at arbeidsgiver glemmer oss som jobber der, sier han.

Beklagelig

HR-direktør i KDI, Trine Gamst skriver i en e-post til NFF-magasinet at hun synes det er trist at den ansatte ikke føler seg ivaretatt.

– Det er vanskelig å svare på en ansattes opplevelse, da vi ikke kjenner konteksten. Det jeg kan si, er at det blant annet er gjort endringer slik at ansatte kan kontakte bedriftshelsetjenesten, uten først å snakke med sin leder. Det er et av tiltakene som er kommet etter kartleggingen i 2023.

Hun legger til at hun håper Forsberg har fått nødvendig oppfølging i sin sak, og at han tar kontakt med sin leder dersom ikke.

Direktør i KDI, Lise Sannerud og NFF Ung-leder, Mats Aksel Gangnes under NFF Ung-konferansen 2025.

Kjersti Binh Hegna

En selvfølge

Sara Thamdrup jobber som fengselsbetjent i Indre Østfold fengsel, og sitter igjen med en lignende opplevelse. Hun ble sykemeldt over en lengre periode etter en skade hun pådro seg i tjeneste.

– Saken min ble håndtert helt ok. Fengselsleder og avdelingsleder ringte jevnlig og tilbød meg hjelp, forteller hun.

Det var avdelingsleder som henviste Thamdrup videre til bedriftshelsetjenesten.

– I mitt møte med dem opplevde jeg at samtalen og vedkommende ikke møtte behovene jeg hadde i etterkant av hendelsen, forteller hun.

– På eget initiativ ble jeg henvist til rett person, men da hadde jeg kun to timer igjen å bruke. Derfra måtte jeg løse resten privat, legger hun til.

– Bedriftshelsetjenesten kan bistå med noe, men de har ikke like mye innsikt og kompetanse som det en psykolog tilknyttet arbeidsplassen kunne tilbudt, og som forstår en større helhet av arbeidet vi gjør, sier hun.

God oppfølging

Hun mener videre at det bør være en selvfølge at man som ansatt får hjelp, når man står i en krevende situasjon. Hun opplever heller ikke at mye har skjedd etter Rambøll-rapporten. 

I februar 2024 ansatte Kriminalomsorgen en psykologspesialist i Skien kvinnefengsel. Dette var et prøveprosjekt, som gikk over til et fast tilbud.

I mai 2025 opplevde fengslet at en innsatt tok sitt eget liv.

– Som en del av oppfølgingen ble jeg anbefalt av avdelingsleder og andre kollegaer å snakke med psykologen hos oss. Jeg opplevde at det var veldig nyttig for meg, og at det hjalp meg veldig der og da, forteller Maria Augustyniak Hals, fengselsbetjent i Skien fengsel.

Hun tror kunnskap om arbeidsoppgavene i et fengsel, og om både de innsatte og ansatte var det som gjorde samtalene med psykologen så givende. 

– Hun synliggjør seg selv på arbeidsplassen, og hun har kunnskap om både de innsatte og om den jobben vi har og gjør. Det gjør det mer naturlig å snakke sammen om det som skjer her inne, forteller Hals.

Hun sier at hun ikke hadde tenkt at dette var noe de trengte, før hun selv fikk hjelp.

– Det hjalp veldig i den krevende situasjonen som vi sto i, samtidig som vi samarbeider og kan bruke hverandre faglig utenom dette. Hun gjør en fantastisk jobb, sier Hals.

Ikke terapeuter

Ansettelsene er en av flere tiltak KDI har gjort for å følge opp de ansatte etter Rambøll-rapporten.

Direktør i KDI, Lise Sannerud, skriver at psykologene ikke skal behandle eller gi terapi, men veilede ansatte og ledere, og bidra til å forebygge belastningsreaksjoner.

– De skal blant annet støtte ledere i oppfølging av ansatte som står i særlig krevende arbeidssituasjoner, utvikle og dele verktøy som styrker mestringsevne og trivsel.

Psykologene skal være en støtte for de ansatte, og samtidig bidra til kompetanseheving og øke bevisstheten rundt psykisk helse i etaten.

– De vi ansetter vil være knyttet til spesifikke enheter, og vil dermed få en spesielt god innsikt i de ansattes arbeidshverdag der de skal virke. Vi har gode erfaringer på dette fra Skien kvinnefengsel, skriver Sannerud.

Les også: Ansatte blir syke av den brutale hverdagen i norske fengsler