Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– I dag er situasjonen mer den at innvandrere tar jobber innen renhold som mange nordmenn ikke ønsker å ha. Sånn sett er dette mer et eksempel på et segregert og delt arbeidsmarked enn integrering.

Det sier Amalie Vågen Ystebø, forsker ved NTNU.

Ystebø har intervjuet ledere og tillitsvalgte i ni renholdsbedrifter. Funnene viser at bransjen omtaler seg selv som en «integreringsmaskin» og en viktig samfunnsaktør for inkludering.

Men integrering forstås først og fremst som å gi innvandrere tilgang til arbeid.

– Det er en fortelling om samfunnsansvar. Men vi må spørre: På hvilke vilkår skjer integreringen? sier hun.

Bakgrunn: Millionprosjekt skal få renholdere til å trives og stå i jobben

– Springer maraton

I studien omtaler en bedriftsleder bransjen slik:

«Vi er jo en integreringsmaskin, og vi mener jo at mangfold og inkludering styrker oss som selskap».

Men Ystebø advarer mot at begrepene kan bli en honnørbetegnelse som skjuler harde realiteter: deltidsstillinger, lav lønn og økende tidspress.

En tillitsvalgt som er intervjuet i studien, sier:

«Da jeg begynte å vaske i fir-og-nitti, da gikk jeg jo og vasket, mens i dag så springer de jo maraton og vasker for å rekke det samme.»

 Tidspresset henger sammen med anbudsprosesser, ifølge Ystebø. 

– Lønna er allmenngjort, produktene koster det samme. Det eneste man kan konkurrere på, er tid. Men det går en grense for hvor effektiv man kan bli, sier hun.

Amalie Vågen Ystebø, forsker ved NTNU, utfordrer renholdsbransjens selvbilde som «integreringsmaskin».

Elin Iversen

Hun mener en av løsningene kan ligge i å se på strukturer som anbud. 

Ystebø viser til dette sitatet fra en tillitsvalgt:

«Altså renholderne får mer lønn, moppene og fillene blir dyrere, vaskemidlene blir dyrere, men anbudene blir lavere og lavere. Altså, det henger jo ikke i hop.[…] Det eneste de kan konkurrere på ofte, er tiden til renholderen.»

Forskeren peker på at mange renholdere har deltidsstillinger og delte skift: noen timer tidlig morgen, fri midt på dagen, og jobb igjen på kvelden. 

 – Det gjør det vanskelig å ta språkkurs, og noen har flere arbeidsforhold for å fylle opp en full stilling og få endene til å møtes, sier Ystebø.

Hva er vellykket mangfold?

Ystebø har en brannfakkel til bransjen:

 – Man snakker ofte om vellykket mangfold fordi mange med innvandrerbakgrunn jobber i renhold. Men hvis vi virkelig hadde lyktes, ville jobben vært så attraktiv at alle ønsket den – uavhengig av nasjonalitet.

Hun er redd for at mangfold blir en honnørbetegnelse som i realiteten legitimerer segregering i arbeidsmarkedet.

 – For at integreringsmaskinen skal være noe mer enn dette, er det viktig å ta tak i de utfordringene som kommer til syne når vi ser på integreringsmaskinen nedenfra. Vi må se på hvilke problemstillinger som møter renholdere etter at de har blitt ansatt. Ellers blir integrering bare et ord.

Brede Edvardsen leder Norsk Arbeidsmandsforbund. Han kommenterer uttalelsene til forsker Amalie Vågen Ystebø på denne måte:

– Jeg syns forskeren har noen veldig gode poeng og beskriver forholdene veldig bra. Renholdsbransjen vil gjerne fremstille det som at de gjør verden en tjeneste og er integreringsmaskiner. Men det er jo ikke derfor de er i bransjen.

Edvardsen har forståelse for at renholdsselskapene har utfordringer med å få penger til for eksempel språkopplæring.

– Midlene er ikke like tilgjengelig lenger.

Ingeborg Malterud fra NHO Service og Handel (i midten) sammen med Brede Edvardsen og Naemy Trandum Aasen fra Norsk Arbeidsmandsforbund.

Renholdsnytt

NHO: – Delt ansvar

Ingeborg Malterud i NHO Service og Handel var ansvarlig for prosjektet Ren Tilstedeværelse som forsker Amalie Vågen Ystebø deltok i.

Hun har følgende kommentar:

– Integreringspolitikk er delt ansvar. Myndighetene skal ta sitt, og det gjør også norsk næringsliv. Renholdsbransjens praktiske og hverdagslige integreringsbidrag er langt fra et honnørord uten innhold, men reell kompetanse og erfaring som vi står svært støtt i. 

Malterud skriver videre at:

«Forskning i Norge er, og skal være fri. At forsker Vågen Ystebø uttaler det hun gjør basert på sine egne analyser står hun helt fritt til.

Renholdsbransjen, organisert i NHO Service og Handel, tilbyr trygge, fremtidsrettede, ofte tariffestede jobber i alle kommuner i landet.

Bedriftene avser tusenvis av timer til språkopplæring, til basiskompetanse innen digitale ferdigheter, og de tilbyr gratis Kompetansestandard Renhold, som også brukes til ferdigheter innen norsk.

Virksomhetene fungerer som arbeidslivets skole for mange nyankomne. Mange gjør gode lederkarrierer innen fag og forretning.

Integreringspolitikk er delt ansvar. Myndighetene skal ta sitt og det gjør også norsk næringsliv.

Renholdsbransjens praktiske og hverdagslige integreringsbidrag er langt fra et honnørord uten innhold, men reell kompetanse og erfaring som vi står svært støtt i.

At anbud innrettes rasjonelt og med mulige rammer for gode arbeidsvilkår, står svært høyt på renholdsbransjen i NHO sin agenda».

Tillitsvalgte fortviler: – Utenlandske renholdere tør ikke be om hjelp