Isidora Bizama Aravena

Isidora@lomedia.no

– Jeg tenkte at jeg ikke var syk nok, og at jeg måtte bli sykere dersom jeg skulle bli tatt på alvor, sier Elisabeth Meyer (20).

Hun har strevet med spiseforstyrrelsen anoreksi siden slutten av 7. klasse. På ungdomsskolen falt hun helt ut midt i 9. klasse på grunn av sykdommen.

– Det gikk utover utdanningen min, sier hun.

I dag er Meyer arbeidsledig. Hun mener at dersom helsevesenet gitt henne en annen oppfølging, kunne hun ha vært under utdanning og i jobb som andre unge på hennes alder.

– Som 16-åring var jeg inn og ut på barne- og ungdomsavdelingen tre ganger, fordi hjertet mitt og organene mine nesten hadde sluttet å virke, sier Meyer.

– Jeg fikk hjelp, men det var ikke god hjelp.

Økt arbeidsledighet blant unge

Elisabeth er i en aldersgruppe med stadig flere arbeidsløse.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har arbeidsledigheten økt fra 4,0 til 4,7 prosent fra første til tredje kvartal i år.

Mye av økningen har vært blant unge fra 15–24 år.

Rådgiver i SSB Sophie Sæternes viser til at mange unge i denne gruppen er under utdanning.

– At ledigheten øker, kan være et tegn på at flere ønsker å jobbe samtidig som de studerer, sier Sæternes.

– Samtidig må man huske at 3. kvartal omfatter et tidspunkt hvor det er vanlig å starte et nytt skoleår, noe som kan innebære f. eks flytting på grunn av nytt studiested. Kanskje har flere i den forbindelse måttet avsluttet sine arbeidsforhold, legger hun til.

Starter allerede i barndom og ungdom

Simen Markussen, direktør ved Frisch-senteret, har inntrykk av at stadig flere av dem som står utenfor arbeidslivet har fått diagnoser for psykiske problemer over tid.

– Mange får psykiske diagnoser allerede som barn eller ungdom, lenge før de kommer i jobb. Andelen som rapporterer slike plager, og som blir diagnostisert og behandlet, har økt kraftig over flere år, sier Markussen.

Han viser til at manglende utdanning, særlig det å ikke fullføre videregående, ser ut til å være en stadig viktigere faktor for om man kommer i jobb.

– I en periode var det vanlig å anta at dette var en form for normalisering av psykiske lidelser, og ikke nødvendigvis en økning, og jeg tror fortsatt det er en slik debatt i fagmiljøet, sier han.

– Mitt inntrykk er at de fleste mener det er en reell økning i psykisk uhelse, legger han til.

Han understreker at det ikke er opplagt at det er psykiske plager som skaper ledighet.

– Det kan for eksempel være at psykisk uhelse gir manglende skolefullføring som igjen gir manglende arbeid. Og når ytelsen skal utbetales er det psykisk uhelse som gjør at man kvalifiserer for arbeidsavklaringspenger (AAP) i stedet for sosialhjelp, sier han.

Markussen tror at det er flere ulike sammenhenger rundt tematikken. Frisch har et prosjekt på gang hvor de ønsker å kunne svare på slike spørsmål, men har ennå ikke dataene de trenger.

Det han kan bekrefte, er at det å stå utenfor jobb ser ut til å ha blitt mer permanent enn før.

– Det er en økende andel av dem som står utenfor jobb som heller aldri har vært i jobb, sier han.

Veide 38 kilo

Elisabeth er kritisk til oppfølging hun fikk fra helsevesenet, og mener det har bidratt til at hun har mistet muligheten til utdanning.

– Da de så at kroppen min var på vei til å svikte helt, så nekta de å legge meg inn. Jeg måtte krype til sykehuset be om innleggelse når det selv var veldig vanskelig for meg, legger hun til.

Meyer forteller at hun var 17 år gammel og veide 38 kilo da hun ba om innleggelse.

– Det er ingenting som heter tynn nok for en anorektiker, legger hun til.

Elisabeth Meyer

PRIVAT

Hun forteller at i dag står hun på egne ben uten noe hjelp, siden hun har mistet tillit til helsevesenet i Norge.

Manglende erfaring og utdanning gjør det vanskelig for henne å kom inn i arbeidsmarkedet.

– Jeg tror faktisk jeg kunne vært i jobb nå hvis det som skjedde med meg, aldri hadde skjedd, sier hun.

– Det er viktig at vi bygger allianse og har godt samarbeid 

Det er BUP Øvre Romerike Meyer gikk til under de nevnte hendelsene.

BUP Øvre Romerike kan ikke kommentere enkelthistorier, men svarer generelt på noen av problemstillingene FriFagbevegelse stiller.

Blant annet på hvordan behandling tilpasses til den enkelte pasienten og i møte med unge som faller ut av utdanning og arbeid på grunn av psykiske helseutfordringer.

For pasienter med spiseforstyrrelser, og også for andre pasienter med psykisk lidelse, kan manglende motivasjon være en utfordring i utredning og behandling.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig for pasientene å vurdere sin egen helsetilstand og alvorlighetsgraden av egen psykisk lidelse, påpeker overlege og seksjonssjef på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Øvre Romerike Heidi Lisbeth Ebbestad.

– For denne pasientgruppen vil for eksempel tanken på å skulle gå opp i vekt, oppleves som en ekstremt stor utfordring.

Hun påpeker at det er viktig å ha tett samarbeid med foreldre for å hjelpe barn eller ungdom til å bli frisk fra en spiseforstyrrelse. De har også stort fokus på familien og inviterer også søsken til å delta i familiesamtaler.

– Det er viktig at vi bygger allianse og har godt samarbeid, sier hun.

BUP Øvre Romerike følger kriteriene i en prioriteringsveileder Psykisk helsevern for barn og unge – prioriteringsveileder – Helsebiblioteket når pasienter skal tas inn til utredning og behandling ved poliklinikken.

Hver av de ulike tilstandsbildene som er beskrevet i prioriteringsveilederen har sin behandlingsfrist.

Spiseforstyrrelser har maks behandlingsfrist på 8 uker. Ved alvorlig spiseforstyrrelse er behandlingsfristen 4 uker.

Det vil kunne være flere individuelle forhold for den enkelte pasient som gjør at man må gi en kortere behandlingsfrist. Dette kan for eksempel være alvorlig undervekt, alvorlige somatiske symptomer og funn.

– Vi har flere rutiner og prosedyrer å følge – både lokale og nasjonale. Disse vurderes etter hva som er riktig og nyttig for den enkelte pasient, forteller Ebbestad.

Behandling av spiseforstyrrelser gjøres i henhold til nasjonale retningslinjer, hvor familiebasert terapi er anbefalt metode. Behandlingen starter i første møte på BUP, og evalueres etter 4 uker.

Dersom man ikke ser reduksjon i undervekt denne perioden vil det gjøres tilpasninger i behandlingen, forklarer Ebbestad.

Ebbestad forklarer at funksjonsnivå er en viktig faktor for å vurdere alvorlighetsgraden av pasientens psykiske helseutfordringer.

– I BUP vil samarbeid med skole veldig ofte være en del av behandlingstiltakene, legger hun til.

Hun sier at for pasienter som har falt ut av skolen, vil et av behandlingsmålene være å bidra til at de kan fungere på skolen.

– I alle pasientforløp vil det være svært viktig å etablere en allianse og bevare tillit hos pasientene. Hvis pasienten har tidligere negative erfaringer med helsevesenet, vil dette kunne være tema i samtaler med pasienten.

– Vi forsøker å kartlegge pasientens opplevelser, og hva som er viktig å gjøre annerledes denne gangen.

Vil hjelpe andre i samme situasjon

Meyer har tidligere gått på Barne- og ungdomsarbeiderfag på VGS, som er et yrkesfaglig program. Der jobbet hun blant annet i en barnehage, og det er noe hun kunne tenkt seg å jobbe med i framtida.

– Jeg likte ganske godt å jobbe med barn. For det er som å være en liten versjon av seg selv igjen, sier hun.

I dag ønsker Meyer å ta opp fag for å komme inn på sykepleierstudiet. Hun ønsker å bli barnesykepleier og jobbe på BUC-avdelingen. Det er en avdeling på sykehus der man hjelper syke barn og ungdommer.

– Da kan jeg hjelpe barn som har vært i samme situasjon som meg, sier hun.