JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Jens Bjørneboe var en forfatter som skrev i de fleste sjangre. Ikke bare romaner og essays, de to han kanskje er mest for, men også poesi og dramatikk beskjeftiget han seg med. Og alltid med det samme sterke engasjementet – Bjørneboe opplevde ikke verden og virkeligheten med et likegyldig skuldertrekk. Grusomhetens teater, som til vanlig holder til i Oslo har spilt Bjørneboes teaterstykke «Røde Emma» i slutten av april, 12. og 13. mai kan trønderne se det på Studioscenen i Trondheim.

«Røde Emma» var Bjørneboes siste verk. Det skal ha blitt overlevert fra forfatteren bare noen dager før han tok sitt eget liv på øya Veierland i 1976. Det var visst også denne gangen planlagt å sette det opp på legendariske Club 7, kultstedet der mange annerledestenkende mennesker vanket på 1970-tallet, også Jens Bjørneboe. Dette ble det imidlertid aldri noe av. En av grunnene til at det ikke er framført før nå kan være at det er ufullført fra forfatterens side. Det stopper midt i en dialog mellom stykkets to hovedpersoner.

Hva handler det så om – hvem var Røde Emma? Jo, det er sjølsagt snakk om Emma Goldman, en av anarkismens pionerer som emigrerte til USA på slutten av 1800-tallet og gjorde vei i vellinga i den kapitalistiske verdens høyborg. Sammen med hennes kamerat Aleksander Berkman som også er med i skuespillet. Dette var en periode da USA bygget seg sterk, da industrien virkelig skjøt fart og gryende arbeideropprør fant sted. Særlig sto anarkismen sterkt med personligheter som var villige og modige nok til å trosse maktapparatet. Anarkistene var nærmest mot all maktbruk, til og med statens. Anarkismen appellerte sterkt til Jens Bjørneboe. Enkeltmenneskets kamp mot de mange – mot majoriteten, et gjennomgående tema i hele Bjørneboes kunstneriske virke.

Hva gjorde så de amerikanske myndighetene når de fikk ei urokråke som Emma Goldman til gard? Jo, det overvåket og trakasserte henne, fengslet henne for at hun tvers gjennom sitt politiske engasjement talte om en frihet som nordamerikanerne kjente så inderlig vel, men helst så at bare gjaldt noe få. Over 40 ganger ble hun arrestert. Emma ville frihet for alle, hun organiserte streiker og arbeidet for kvinners rett til prevensjon. Og da den første verdenskrigen brøt ut, var hun en kompromissløs motstander. Etter noen år i USA ble hun knyttet til en bevegelse som gikk under navnet «Freedom to speech» - ytringsfrihet.

Bjørneboe var på teaterfeltet en stor beundrer av Bertolt Brecht og hans fremmedgjøringsteknikk, en teknikk som innebar at skuespillerne skulle henvende seg direkte til publikum, de skulle ikke late som dette ikke var teater – en teknikk som kan være svært så effektiv når budskapet er eksplisitt politisk – ja, nærmest slagordpreget. «Røde Emma» er delvis et sånt stykke.

Jeg så teaterstykket 22. april i Oslo og kan anbefale alle trøndere, og andre som måtte befinne seg i Trondheim disse to dagene, å kjenne sin besøkelsestid.