Tomm Pentz Pedersen

Dagsavisen

– Vi har høy standard på boliger, biler og klær. Men når det gjelder kjøp av mat er vi ikke like kvalitetsbevisste, mener Robert Murphree.

Dagsavisen møter Murphree midt mellom to dagligvarebutikker i Skiptvet kommune. Kiwi og Rema 1000. Det er ikke tilfeldig.

– Jeg forstår ikke den norske kulturen. Dominansen av lavpriskjeder innen dagligvarer er «veldig norsk, men egentlig unorsk». Kjedene har jo egentlig kun en forretningsidé. Høyt volum og kun et etterspurt nødvendig utvalg. En syklus som er forsterkende, mener Robert Murphree, som over halve livet har bodd i USA og er amerikansk statsborger med permanent oppholdstillatelse i Norge.

Kapitalistiske «verdier»

Walmart er den store lavpriskjeden i USA. Murphree forteller om en steinhard innkjøpspolicy i den amerikanske kjeden som omsetter for flere hundre milliarder dollar.

Det er likevel en viktig ting som skiller handelen i USA fra Norge. Dagligvarekundenes valgmuligheter.

– Det stemmer. Et av alternativene er Whole Foods Market. En stor matvarekjede som selger økologisk mat og er opptatt av hele verdikjeden – fra dyrevelferd til bondens betingelser. Salg av næringsmidler med størst mulig bruk av naturlige ingredienser, forklarer Robert og legger til:

– Handlekurven i Whole Foods Market blir selvfølgelig dyrere enn hos en av lavpriskjedene, men du har valget. Det har vi ikke her i Norge.

– Tror du en lignende kjede ville klart seg her i landet?

– Om markedet er til stede, det vet ikke jeg. Det er i alle fall viktig at vi som forbrukere får reelle valg. En kjede som skiller seg klart ut fra Rema, Norgesgruppen og Coop er etterlengtet, og spennende.

– Som sagt, vi er kvalitetsbevisste på mange områder – men ikke når det gjelder handlekurven med matvarer, svarer Robert Murphree, som innser at tankene rundt alternative butikkjeder midt i en dyrtid, kan hende ikke er det beste tidspunktet.

– Nylig kunne vi gledelig registrere at norske oster vinner gjeve priser. Gode norske håndverkstradisjoner løftes fram. Det er en liten bølge hvor disse igjen får fokus, men den må vokse. Få fart. Jeg går så langt som å si at i vårt land hvor den sosialdemokratiske tanken ligger dypt, blir vi overkjørt av kapitalistiske «verdier», sier Murphree.

Statlige innkjøpskrav

Skjetvingen Robert Murphree er midt i en etterutdanning som kvalitetsrevisor i landbruket.

Studiet setter søkelys på fremtidens behov for nye og bærekraftige måter å produsere mat på, og høye krav til kvalitetssertifisering.

– Vi må alle bli mer kvalitetsbevisste når det gjelder mat. Se hele verdikjeden. Flere og flere bønder får økonomiske utfordringer. Inntil vi får en dagligvarekjede her i landet som fokuserer på kvalitetsprodukter, og har luket vekk mye av den prosesserte maten, er min oppfordring å handle lokalt. I eksempelvis gårdsbutikker, sier Robert Murphree – og avslutter med følgende oppfordring til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap):

– I forhold til diskusjonen om dagligvarekjedenes makt i Norge, hørte jeg nylig et forslag som får min fulle støtte. Som stor innkjøper av matvarer bør staten sette krav til leverandørene. I hele verdikjeden. Et enkelt grep som hadde endret hele bildet og medført en bølge av forskjell.

Norge, et lite marked

Høyskolelektor Robert Ingvaldsen ved BI Campus Bergen har liten tro på at noen internasjonale dagligvarekjeder kommer til å etablere seg i Norge.

– Nei. Jeg tror ikke vi kommer til å se noen utenlandske dagligvarekjeder etablere seg her i landet. Det blir for lite volum, i tillegg gjør importkostnader med toll og avgifter det vanskelig, sier Ingvaldsen og legger til:

– Med snaut 5,5 millioner innbyggere er vi et lite land i denne sammenhengen. Delstatene Wisconsin og Minnesota i USA har eksempelvis flere innbyggere enn Norge.

– Robert Murphree i Indre Østfold er overrasket over nordmenns dagligvareinnkjøp. Er vi bevisste på hva vi putter i handlekurven?

– Undersøkelser viser at nordmenn forholdsvis bruker lite penger på mat. Kvalitetsbevisste? Jo, men høyt fokus på lavpris, og matpriser generelt, kan media også ta noe av skylden for. Eksempelvis bidrar VGs matbørs til det, svarer høyskolelektor Ingvaldsen som likevel har tro på en endring:

– Stolte håndverkstradisjoner får gradvis en sterkere posisjon. Flere ganger har norske oster stått øverst på pallen i Oste-VM, nå senest en blåmuggost fra Trøndelag. Det lover godt for små produksjonsbedrifter, det norske landbruket, og etter hvert utvalget i butikkene.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet nye tiltak for en mer rettferdig konkurranse i dagligvaremarkedet.

– Tiltakene er små og vil nok ha liten effekt. Jeg tror ikke noen av forslagene vil bidra til lavere matpriser, men forhåpentligvis en sunnere konkurranse. Styrking av Konkurransetilsynets arbeid i dagligvaremarkedet er absolutt på tide, mener høyskolelektor Robert Ingvaldsen ved BI, og avslutter:

– Som dagligvarekunder etterspør vi ofte et større utvalg, men kjøper likevel de samme varene hver gang. Et paradoks.

Økt interesse

Dagsavisen har stilt landets tre store dagligvareaktører spørsmål om etterspørselen etter lokalprodusert mat, og etablering av utenlandske kjeder i Norge.

Norgesgruppen henviser til hovedorganisasjonen Virke, hvor Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvare, mener kundene er opptatt av verdikjeden fra produsent til forbruker.

Bendik Solum Whist er bransjedirektør for dagligvare i Virke.

Virke

– Våre medlemmer anstrenger seg for å sikre et godt utvalg av lokalprodusert mat i sine butikker. Bærekraft står høyt på agendaen hos alle dagligvarekjeder, og generelt sett opplever vi at kundene er mer opptatt av matens opprinnelse enn tidligere, både når det gjelder hvor og hvordan den er produsert, sier han.

Virkes bransjedirektør, Bendik Solum Whist, ønsker nye dagligvareaktører velkommen:

– Dagligvaremarkedet i Norge er preget av en svært stor andel norskprodusert mat og norske merkevarer. Vi er alltid positive til økt konkurranse i dagligvaresegmentet, og ønsker velkommen alle aktører som ønsker å etablere seg i Norge.

Tilbakegang i lokalmat

Dette svarer dagligvarekjedene Rema 1000 og Coop på Dagsavisens spørsmål:

– Opplever dere at kundene etterspør lokalprodusert mat, hvor fokuset er på verdikjeden fra produsent til forbruker?

– Alle dagligvarekjedene i Coop selger produkter fra lokalmat-produsenter. Det er stor økning i lokalmat-kategorien i enkelte deler av landet, som Midt-Norge, Vestfold og Telemark og Troms, men totalt ser vi en liten tilbakegang i kategorien. Det kan tenkes å ha en sammenheng med den generelle prisstigningen i samfunnet og at flere kunder nå velger rimeligere varianter, sier Simen Kjønnås Thorsen, kommunikasjonsrådgiver i Coop.

– Kunden er vår øverste sjef. Rema 1000 og våre lokale kjøpmenn er alltid lydhøre til kundene sine ønsker og behov. Norsk Kylling er ett godt eksempel på hvordan vi jobber systematisk med verdikjeden fra produsent til forbruker, hvor vi samarbeider direkte med 134 bønder i Midt-Norge, svarer Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema.

– Har dere tro på at en ny dagligvarekjede ser på Norge som et interessant marked?

– Coop ønsker flere konkurrenter velkommen. Vi trenger flere aktører både på handels- og leverandørsiden. Samtidig er konkurransen beinhard. Norge er et krevende land å etablere seg i for nye aktører, og ett av de største etableringshindrene er forskjeller i innkjøpspriser fra leverandørene. Derfor ser vi fram til at regjeringen sender på høring en ny forskrift for å hindre usaklige prisforskjeller. Det vil bidra til å gjøre Norge mer attraktivt for flere konkurrenter, sier Simen Kjønnås Thorsen, kommunikasjonsrådgiver i Coop.

– Vi ønsker alltid konkurranse velkommen. Den tøffe konkurransen som allerede er innen dagligvare gjør at vi alltid må jobbe for å være den ledende kjeden innen dagligvare både på pris, men også på kvalitet. Det kommer kunden til gode, avslutter Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema.