Ylva Lie Bjerke

Dagsavisen

– Det er veldig viktig å opplyse om det og hva som er følgene av det som skjer.

Det sier Arild Martinsen, som de siste 14 årene har jobbet i kommunen. 55-åringen jobber i teknisk eiendomsdrift, er plasstillitsvalgt og leder for yrkesseksjon i Fagforbundet Fredrikstad.

Dersom arbeidsplassen hans blir konkurranseutsatt, vil han ikke rekke å opparbeide seg AFP, og utsiktene for å gå av som 62-åring blir mørkere.

– Ting skjer så utrolig fort fra den ene dagen til den andre. Det er ingen som kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort som det gjør nå. Det er ekstra skremmende.

Årets kommunevalg ble en braksuksess for Høyre. Etter at alle stemmer var talt opp, og politiske samarbeidsavtaler var signert, gikk Norge fra å ha 35 Høyre-ordførere, til 102.

I Fredrikstad var det 100 år siden sist en Høyre-politiker fikk overrakt klubbe og ordførerkjede. Det har skapt uro hos fagforeningene i byen, og på Fagforbundets kontor i Fredrikstad sentrum sitter Martinsen sammen med andre tillitsvalgte fra ulike sektorer i kommunen, og LOs nestleder Sissel Skoghaug.

De lurer på hvordan arbeidsplassen til deres medlemmer vil se ut i andre enden av den historiske perioden.

Truer pensjonsvilkårene

Skoghaug tar ikke lett på det hun kaller en intensivert kamp for private selskaper i helse, omsorg og barnehage i landets kommuner.

– Vi er bestemt på at våre felles skattepenger må gå til innbyggernes tjenester og tilbud, og ikke i lomma til private eiere.

Hun er spesielt bekymret for hva som skjer med de av deres medlemmer som er over 55 år, slik som Arild Martinsen, dersom deres kommunale arbeidsplasser blir konkurranseutsatt. I det private kreves det nemlig at man har arbeidet sju av de siste ni årene for å kunne ta ut AFP når man fyller 62 år.

– Hvis du har passert 55 år og må over i det private, eller godtar et tilbud om å jobbe i private firmaer, så mister du altså AFP. Du kan miste inntil 1,5 millioner i pensjon og kan ikke gå av med AFP når du er 62 år. Og det er dramatisk for ansatte som er kommet i den alderen, at de faktisk taper så mye på det, sier Skoghaug.

Se hva Høyre svarer lenger ned i saken.

Dermed går hun nå ut og minner alle landets tillitsvalgte om tariffavtalene med KS som har særlige bestemmelser om dette.

– Vi har i tillegg til medbestemmelsesreglene i Hovedavtalen en sentral generell særavtale i KS-avtalen som alle kommuner unntatt Oslo faller under, som sier at du skal før du går til det skritt at du vedtar å konkurranseutsette kommunale tjenester, så skal du vurdere konsekvensene for hver enkelt ansatt sin pensjon.

– Er ikke denne kartlegginga noe kommunen/arbeidsgiver gjør av seg selv?

– Vi ser at det går fort i svingene mange plasser. Det er eksempler på at bare dager etter valget i noen kommuner gikk Høyre ut og sa at de ville konkurranseutsette områder og tjenester i kommunene. Da skal vi være vaktbikkjer og fortelle hva som står i avtaleverket. Det er ikke alle tillitsvalgte dessverre som kjenner avtaleverket godt nok, og det er vår jobb å opplyse om det.

Mye lest: Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer på at jeg ikke gikk før

Ikke plikt til å følge KS’ lønnsutvikling

På denne måten håper Skoghaug å gjøre politikerne sitt ansvar mer bevisst.

– Da må også høyresiden som sitter med tanker om å privatisere tjenester være nødt til å stå «face to face» med de ansatte og fortelle at «ja, vi er klar over at dine pensjonsrettigheter blir svekka. Lønnsutviklingen blir også svekka». Vår erfaring viser det, at det er mulig du i overgangen får samme lønn, men det er organisasjonsfrihet også på arbeidsgiversiden som gjør at arbeidsgiver ikke har plikt til å følge samme lønnsutvikling som i KS.

I Fredrikstad Høyres program står det at innbyggerne «skal få frihet til å velge tjenesteleverandører når de har krav på tjenester. En styrket privat sektor kan supplere det kommunale tilbudet. Det skal være et førende prinsipp at kommunen skal bære kostnadene, men ikke nødvendigvis være den som utfører tjenestene».

I starten av september skrev VG om at Arbeiderpartiet kartla 224 kommuneprogrammer fra Høyre, og fant privatiseringsplaner i 122 av dem.

Dersom intensjonen er å redde kommuneøkonomiene rundt om i landet, mener Skoghaug at privatisering ikke er veien å gå.

– Det man må etterspørre, det er om det er beregna de administrative kostnadene som er knytta til utredning i tillegg. Det vil også kreve økt kontroll for kommunen, for det er fortsatt kommunen som har ansvar, og skal ha kontroll over kvaliteten på tjenestene som blir levert.

Hun mener det er viktig å minne politikerne på hvem kommunen er til for.

– Mer eller mindre alle innbyggerne får tjenester fra kommunen fra de er født til de går i grava. Vi må heller ikke glemme pandemien vi nylig har vært igjennom, der en av konklusjonene var at det gikk bedre med tjenestene her enn i Sverige, nettopp fordi stort sett alle tjenester var i kommunens regi. Når det var behov for å omrokere på ansatte og tjenester, var det enkelt å gjøre, sier hun, og fortsetter:

– En ny krise vet vi vil komme, vi vet bare ikke hva den er. Og kommunen er det viktigste når det gjelder den nære totalberedskapen. Vi må heller ikke glemme at alle ansatte i kommunen er en del av den beredskapen for innbyggerne.

– LO har ingenting å frykte

LOs bekymringer er grunnløse, sier Saliba Andreas Korkunc, helsebyråd i Oslo (H).

– Den norske velferdsmodellen har historisk sett bestått av et samarbeid mellom det offentlige, private og ideelle, med det offentlige som bærebjelken, til det beste for innbyggerne, og for det offentliges regning. Venstresiden har de siste årene gjort det til en paradegren å angripe private velferdstilbydere. Det er kvaliteten på tjenestene vi gir til innbyggerne som er viktigst for Høyre, ikke hvilken logo de ansatte har på skjorten, sier Korkunc.

– Spesielt bekymret er LO for de av medlemmene som er 55 år eller eldre, som de mener risikerer å miste retten til AFP dersom arbeidsplassen deres blir konkurranseutsatt. Hvordan skal Høyre unngå dette?

– LO har ingenting å frykte. Høyres mål er å ha best mulig tjenester til innbyggerne, og at de skal ha valgfrihet. Dette skal ikke skje på bekostning av de ansattes rettigheter. Sist gang et sykehjem i Oslo ble konkurranseutsatt, fant det daværende borgerlige byrådet en god løsning med gavepensjon for ansatte med lang tjenestetid, sier han.

Ingen endring uten medbestemmelse

Når det gjelder KS-avtalen der kommune/arbeidsgiver er pålagt å kartlegge konsekvenser for berørte ansattes AFP og pensjonsvilkår, forteller helsebyråden at de endringer som skal gjøres, skal gjøres i dialog med ansattes organisasjoner.

– LO sier at under pandemien så man at det gikk bedre med tjenestene i Norge enn Sverige, blant annet fordi de fleste tjenestene var i kommunal regi og dermed var det lett å omrokere ansatte ved behov. Skulle en ny krise ramme, hvordan vil Høyre sørge for at den nære beredskapen i kommunen, og tjenestene herunder, fungerer?

– Myten om at det gikk verre med Sverige enn Norge på grunn av private aktører er seiglivet, og jeg husker den godt fra da jeg var statssekretær for covid-19-saker. Jeg har ennå til gode å se bevis på at denne påstanden stemmer. Om noe, førte private aktører til at pandemihåndteringen ble bedre. I august 2020 hadde Ap-styrte Oslo kommuner opp mot en ukes ventetid på koronatesting.

– Ap-byrådet var ikke villige til å ta imot en håndsrekning fra private aktører for å få ned ventetidene, og satte ideologi foran beredskap og kontroll på smitten. Køene for koronatesting gikk betraktelig ned da byrådet til slutt valgte å samarbeide med private, avslutter Korkunc.