Fattigdom i Norge
Cathrine (36): − Det har alltid vært tøft å være aleneforsørger, men ikke som nå
Når alle faste månedsutgifter er betalt, har hun 4500 kroner igjen på konto som skal dekke alt for henne og datteren. Bufferkontoen røk tidligere i år.
Cathrine har aleneansvar for en liten datter, og må spare der hun kan.
Illustrasjonsbilde: Colourbox
Dagsavisen
− Jeg er jo egentlig privilegert. Jeg er daglig leder i eget firma, og tjener såpass bra at jeg faller utenfor støtteordningene fra Nav og andre. Men jeg merker at dette har vært et tøft år, sier Cathrine til Rogalands Avis.
Hun vil være anonym for datterens skyld. Cathrine fra Stavanger er aleneforsørger og får ikke noe bidrag fra faren til barnet.
Kjenner på aleneansvaret
Mat har også blitt dyrere. Hun har alltid vært bevisst på forbruk, men ikke til det nivået at hun sjekker kiloprisen på alt og velger det billigste alternativet.
− Det er klart at det ikke er lett for noen å være aleneforsørger, men før har det likevel ikke vært som nå − på «billig-kneippbrød-nivå» eller nødvendig å spe på med bønner i kjøttdeigen for å bli mett, sier Cathrine.
− Jeg tror slett ikke at jeg har det verst akkurat nå, men jeg kjenner veldig mye på det å stå alene i det og ha eneansvar for datteren min, fortsetter hun.
− Bufferen røk tidligere i år
Når venner spør henne om hun vil være med på ting, må hun som regel si nei.
− Etter at alle de faste utgiftene mine er betalt, sitter jeg igjen med 4500 kroner. Det skal dekke mat for to resten av måneden, samt klær og sko til minsten om hun vokser fra det hun har, sier Cathrine.
− Nå når julen nærmer seg, kjenner jeg ekstra mye på det å ha lite til overs. Heldigvis er det halv skatt i desember, slik at jeg får kjøpt noen julegaver.
Cathrine har alltid vært flink til å spare litt hver måned, men den sparingen er det første som ryker om renten økes igjen i desember.
− Jeg har ikke buffer lenger, for den røk i løpet av året. Jeg har opprettet et fond til datteren min, og det vil jeg ikke røre. Så har jeg egen pensjonssparing som jeg helst ikke vil ta ut av heller, men jeg har faktisk sjekket om dette kan være en nødløsning. Heldigvis har jeg foreldre som kan hjelpe til før jeg må ta av pensjonen, men jeg vil jo helst klare meg uten, sier hun.
Tar kontakt om lån, sparing og boligbytte
Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi forteller at det er veldig varierende henvendelser de får om dagen.
− Noen spør, for eksempel, om hvilken bank de kan bytte til for å få bedre rente på boliglånet. Andre spør hvor de skal sette sparepengene sine. Og mange har behov for en gjennomgang av utgiftene sine, som abonnement, strøm- og forsikringsavtaler, mobilbruk og generelt hvor de kan spare penger, sier Hamre til RA.
Han kjenner absolutt igjen en del av problemstillingene Cathrine påpeker ovenfor.
− Vi får også spørsmål fra en del som vil bytte bolig til noe mindre, eller selge egen bolig og heller leie, sier Hamre.
– Hva er rådene deres til de som er bekymret for egen økonomi nå og i tiden framover?
− Få oversikt og lag budsjett. Dette er noe som vi hjelper mange med, og da dukker det garantert opp utgifter som kan reduseres eller kuttes helt, svare Hamre.
− Vær bevisst på de daglige utgiftene til mat. Planlegg innkjøpene, se etter tilbud og ikke la deg friste i butikkene, råder han videre.
−Snakk med banken om avdragsfrihet på boliglån. Ikke la deg friste av forbrukslån eller bruk av kredittkort om du kan unngå det, fortsetter Hamre.
− Hopp over en ferie om det er en utgift som belaster økonomien betydelig. Det nærmer seg jul, og det å ikke kjøpe gaver til hele slekten og alle vennene er helt innafor i disse tider, avslutter han.