Ninni Bjørlo Lærum

ninni.laerum@dagsavisen.no

Det begynte med en melding fra arbeidsgiver i serviceavdelingen i Bymiljøetaten. De vil ikke ha Lydia Sthephanie Riveros med videre som kundekontakt og kontrakten hennes ville ikke bli forlenget. Hun hadde ikke gjort en god nok jobb, mente de.

Riveros sitter igjen med følelse av angst og vondt i brystet.

– Man må begynne på nytt, søke jobber, søke dagpenger. Du må gjøre om på hele livet. Jeg har ikke barn, heldigvis, men tenk om jeg hadde hatt det.

Kort tid etter får kollega Marthe Bøyding Borgen, som også er vikar, beskjed om at heller ikke hun får forlenget kontrakten. De mener det ikke er noe behov for en egen stilling i kundemottaket, selv om det alltid står noen der.

– Jeg syntes det var kjipt. Håpløst, sier Borgen.

Fellesnevneren for de to? Det begynner å nærme seg tre år siden de begynte i jobben.

Dette ser de tillitsvalgte i Fagforbundet, som raskt kobles på. Det er nemlig regler i arbeidsmiljøloven for midlertidig ansettelser. 

I paragraf 14–9 (7) står det at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år, skal anses som fast ansatt. Er behovet varig, har altså arbeidstakeren rett på fast jobb.

Slik er det i Riveros og Borgens saker, mener Fagforbundet. Dermed går de tillitsvalgte til arbeidsgiver med krav om fast ansettelse for begge to.

Men det blir alt annet enn lett.

– Hvorfor vil kommunen gå så langt?

For arbeidsgiver ønsker ikke å gå med på kravet. Og etter flere møter uten enighet, kobles Fagforbundet Oslo på. Etter å ha gått gjennom saken, velger de å koble på en LO-advokat.

– Da vi sendte dokumentasjon til advokaten, var det første advokaten sa: «Hvorfor vil kommunen gå så langt?» sier hovedtillitsvalgt Lars-Petter Einarsen.

Sammen med advokaten samler de alt de kan finne av dokumenter, referater, timelister.

Bunken vokser til med mange hundre sider. Og selv om uenigheten har gått dit hen at sakene skal gå i retten, forstår Fagforbundet at de har en god sak.

I mellomtiden har Riveros begynt å planlegge for en alternativ retning. Hun skal delta på kurs for å bli sikkerhetsvakt. 

Men så ringer telefonen:

Kommunen har trukket seg og gått for forlik. Hun får både fast jobb og erstatning.

– Det var en stor lettelse. Nervene var jo på topp og man lurte på hva som skulle skje.

Også de tillitsvalgte var lettet. Men de får også vite at kommunen ikke gir seg i Borgens sak, som skal opp i retten i august.

Trengte vitner: – Sto i kø

LO-advokaten mener de trenger vitner.

– Jeg tenkte «hvem skal vi spørre nå. Er det noen som ønsker det?» Det å vitne mot sin egen arbeidsgiver og leder er ganske tøft. Men det var ikke noe problem. Der sto de i kø. Hele avdelingen og flere andre i bygget, sier Einarsen.

Borgen er også lettet over at så mange støtter henne og mener det er behov for henne der.

Spente sender de listen inn. Det går et par uker. Og så trekker kommunen seg.

De kan juble for forlik i begge sakene. Og nå er både Riveros og Borgen tilbake på jobb – fast.

– Det er en veldig stor lettelse å kunne våkne hver dag og vite at jeg ikke trenger å stresse med jobb og hva som skjer neste måned eller neste år. Nå kan jeg planlegge fremtiden min, sier Riveros.

– Jeg er veldig glad for å ha denne faste jobben. Det har betydd mye for meg, sier Borgen.

Det gikk ikke lange tida fra den faste ansettelsen til hun fikk boliglån. Nå har hun kjøpt seg sin første bolig og flytter inn om få dager.

– Det er tungt å jobbe med slike saker. Det har gått med mye tid på dette, men resultatet er absolutt verdt det, sier nestleder i klubben, Tore Håkon Ihlen.

Kritiske til håndtering av saken

Selv om de alle er lettet og fornøyde, er Fagforbundet kritiske til hvordan saken ble håndtert.

– Jeg tror det hadde blitt en stygg rettssak. Jeg har vært hovedtillitsvalgt i ti år nå. Jeg har aldri opplevd å måtte gå så langt, mener Einarsen.

En særlig bekymringsfull side ved saken mener de er at både kvinnene og deres erstattere var deltakere i NAVs arbeidsmarkedstiltak – et tiltak som skal bidra til varig tilknytning til arbeidslivet.

Dessuten mener de det var en ekstra belastning da de fikk beskjed om å lære opp vikarene som skulle erstatte dem. Det ble for tøft for Marthe, som ble sykemeldt.

– Den var stygg. Og det viser bare hvor dårlig håndtert denne saken er. De har beklaget for det, men skaden er gjort, sier Einarsen.

Mener mange prøver å omgå loven

Riveros og Borgens saker er ikke unike, skal vi tro Fagforbundet.

– Vi ser dessverre en tendens til at arbeidsgivere forsøker å omgå loven ved å avslutte vikariater rett før treårsgrensen, eller ved å «lufte» ansatte – det vil si å gi dem en kort pause før de tilbys nytt vikariat i samme stilling, sier Terje Strømsnes, leder i Fagforbundet Teknisk.

Einarsen mener det viser hvor viktig det er å være fagorganisert.

– En rettssak og med alt som følger med koster gjerne flere hundre tusen. Det er få som sitter med det på konto, men det har organisasjonene. De sitter klare med ressurser og kapasitet.

– Hadde det ikke vært for Fagforbundet, hadde vi ikke sittet her, sier Riveros.

Dette sier arbeidsgiveren:

Dagsavisen har vært i kontakt med Bymiljøetaten. De har fått se de ulike påstandene om saken og skriver dette i en e-post:

«Av hensyn til personvern og de involverte partene kan vi ikke kommentere enkeltsaker. Dette har vært en krevende sak, men vi anser den nå om avsluttet og partene har kommet til enighet.»