Einar Lohne Bjøru

Dagsavisen

Helsesituasjonen til sjøs er dramatisk. 

Statistisk sentralbyrå sier antall ulykker for sjøfolk er blant de høyeste av alle yrker, og at forventet levealder for matroser er den laveste av alle yrkesgrupper.

– Det er den gruppa i arbeidslivet der helseutfordringen er størst. Der det er mest ulykker. Det å vite mer om hva denne gruppen spesifikt er, og detaljert kunnskap, gjør at man kan sette i gang tiltak for å forbedre situasjonen. Det sier Torgeir Knag Fylkesnes i SV.

Han fremmet et forslag i Stortinget i 2022, der de ba regjeringen om å etablere et helseregister for sjøfolk.

Det ble nedstemt av regjeringen og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Stort helseproblem

I en kommentar i Dagsavisen fremmer Jon Magnus Haga, leder for Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland sykehus, opplysninger om at norske sjøfolk har over 20 ganger så stor risiko for å dø på jobb, sammenlignet med arbeidstakere på land, og at sjøfolk har betydelig økt forekomst av skader, psykiske plager og yrkesrelatert sykdom.

– Helse til sjøs er Forskjells-Norge på sitt mest uttalte, skriver Haga.

Forbundsleder Kurt Inge Angell i Norsk Sjømannsforbund sier de har holdt på med problematikken i flere år.

Roy Ervin Solstad

– SV la fram et forslag for Stortinget i juni 2022, om å opprette et helseregister for sjøfolk. Det var ikke Kjerkol interessert i. Hun mente sjøfolk som yrkesgruppe var uensarta, og at den informasjonen kan hentes fra forskning og andre fagmiljøer, sier han, og viser til en artikkel i Maritim Logg.

Et helseregister er ment å kunne gi et faktagrunnlag for å finne ut hva man kan gjøre for å bedre helsen til sjøfolk, og finne konkrete tiltak for å forebygge skader og implementere endringer.

Men det sa storting og regjering nei til.

– Det er uhørt og uverdig. Sjøfolka blir ikke tatt særlig seriøst. Norge var en stor sjøfartsnasjon, vi hevder det også i dag – men det virker ikke som sjøfolks helse er så viktig, sier han, og medgir at forbundet er svært skuffet over å ikke få gjennomslag.

– Vanskelig å forstå

Også Fylkesnes mener det er vanskelig å forstå.

– Det er den gruppa i arbeidslivet som har størst helseutfordringer av alle. De har flest ulykker, og mest utsatt. Så har man ikke nå noe samordna register for dette.

Jan-Erik Østlie

– Kunnskap er avgjørende for å få til en endring for denne gruppa, sier han, og sier SV forsøker å gjøre grep for å gjøre yrket attraktivt, som å stille krav om gode arbeidsvilkår i norske farvann.

– Men dette, altså helse, er en av faktorene som gjør at folk slutter i yrket, sier han, og sier at han mener å huske at et slikt register var skissert til å koste rundt 5 til 10 millioner kroner.

– Jeg tror ikke det er pengene det står på, men mer vilje.

SV-nestleder Fylkesnes sier han fortsatt har til gode å forstå motstanden fra helseministeren og regjering. Han sier de fortsatt løfter det fram i de anledninger de kan, som i forbindelse med budsjettforhandlinger.

– Ble det foreslått under årets budsjettforhandlinger?

– Vi går ikke inn på hva vi fremmer i forhandlingene, kun det vi har fått til.

– Tung jobb

Angell i Sjømannsforbundet sier jobben sjøfolk gjennomgår er tung, og at de sliter med rekruttering som følge av dette.

– Det er en tung jobb. Du har lange arbeidsdager. Se for deg at du har 14 dager på, og 14 dager fri, og går 12-timersskift. Man går flere kilometer hver dag, ute i kaldt, hardt vær – og bevegelser i båten gir ekstra belastning. På dårlige vær-dager, dag og ut dag inn, må man fokusere på å holde seg på beina. Det gir belastning på knær, hofter og rygg. Man blir utslitt psykisk også, sier han.

– Dette vet vi, men vi kan ikke «pinpointe» direkte når folk blir syke, hvorfor, hvilke grunner, hvor de har jobbet og så videre. Med et register kunne vi gjort det, sier han.

– Skuffelsen var stor i desember i fjor når man ikke fikk gehør for noen ting. Men vi har ikke gitt opp fokus, sier han.

Ap: – Gjenbruk er viktig

Helse- og omsorgsdepartementet har blitt presentert tallene, informasjonen og uttalelsene om at dette er yrket med lavest levealder.

De kommenterer ikke det i svaret sitt, men sier at man i dag har flere helseregistre som gir opplysninger om folks helseforhold.

André Kjernsli

– Helseregistre er rettet mot helsetjenesten og -forvaltningen. Dette er for eksempel Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister. Det er kun Forsvarets helseregister som er et personellspesifikt helseregister, sier han, og sier slike registre under gitte vilkår kan kobles – også eventuelt med andre registre, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap).

– Det er viktig at allerede innsamlede opplysninger gjenbrukes framfor å opprette nye obligatoriske helseregistre. Ved å gjenbruke eksisterende opplysninger i de nasjonale helseregistrene vil man, gjennom konkrete forskningsprosjekter, kunne få kunnskap om sammenhengen mellom sjøfolks helse og utøvelsen av deres yrke. Aktører i sektoren kan også etablere samtykkebaserte registre for formålet, sier han.

Bekeng sier videre at det i fjor trådte i kraft nye regler som letter prosessen for å koble helseregistre.

– I den pågående gjennomgangen av helseforskningsloven og tilgrensende regelverk vil departementet vurdere om det kan gjøres andre endringer som kan forenkle regelverket for registerkoblinger ytterligere.