Oscar Alexander Undahl

Dagsavisen

På utestedet Postkontoret på Tøyen i Oslo startet det med en tillitsvalgt og en innmeldingsblokk. Nå kjenner bartender Geo Abramenko at han står i noe langt større enn bare vaktskift og servicerutiner.

– Da jeg var barn, skulle jeg ønske at superhelter var ekte. Og så så jeg Luis.

Han ler når han sier det, men det ligger alvor i stemmen. Kollegaen og hovedtillitsvalgt Luis Fernan Rivera Wattne fikk både ham og resten av arbeidsplassen til å organisere seg. Sammen sikret de en tariffavtale.

– Det var ikke engang en push. Det bare smalt. Nå er jeg klar for å gå i striden med ham, sier Geo.

Lønns- og arbeidsvilkår: Hva er en tariffavtale?

– Du føler at du betyr noe

Luis er 25 år og har jobbet som bartender på utestedet Postkontoret de siste fire årene.

Da han forsto at det fantes en vei til tariffavtale, begynte han å stille spørsmål i pauserommet: Var dette noe de kunne klare sammen?

– Jeg tenkte: Skal jeg klage på forholdene, eller faktisk gjøre noe med dem? Da vi først tok initiativet, kom resten raskt etter. Kollegaene var klare.

Avtalen kom på plass i desember 2022. I dag er mer enn halvparten av de ansatte med i klubben.

Med tariffavtalen kom bedre pensjon, mer ferie og forutsigbarhet i arbeidshverdagen. Men viktigst av alt, sier Luis og Geo, er følelsen av å være del av noe felles.

– Folk spør hverandre om råd. Det er mindre stress, mer samarbeid. Vi vet hva vi har krav på, og det gir trygghet, sier Geo.

Postkontoret er en del av utelivsbransjen, en sektor som tradisjonelt har lav organisasjonsgrad, mange unge, midlertidige ansatte, og høy grad av gjennomtrekk.

Ifølge dem har det å få på plass en tariffavtale endret forholdet til arbeidsgiver. De ansatte har en større tilhørighet til egen arbeidsplass, og hverdagen beskrives som en mulighet til å jobbe med sjefen, ikke bare for.

– Det viktigste er samarbeidet vi har fått med ledelsen. Som ansatt og tillitsvalgt får du mer medbestemmelse. Vi har faste vaktlistemøter, og faste møter med ledelsen. Vi blir lyttet til, og du føler at du betyr noe. Du kjenner at du har en rolle i det som bygges opp her, sier Luis.

Kjernen i den norske modellen

Historien til Geo og Luis gjør inntrykk på arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Hun møtte de ansatte i forbindelse med LOs sommerpatrulje.

– Jeg koser meg med å høre de her to snakke så fint om verdien av å være organisert. Det de beskriver er selve kjernen i den norske modellen. Vi slipper å lovregulere alt, fordi partene tar ansvar.

Brenna fremhever at det norske arbeidslivet er kjennetegnet av bedre maktbalanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker enn i mange andre land.

Oscar Alexander Undahl / Dagsavisen

– Jeg tror det er ekstremt verdifullt. Det er både mer demokratisk og gir mer eierskap til løsningene. Det er ikke opp til politikernes forgodtbefinnende fra uke til uke å mene noe om hva som er riktig lønn i kiosk eller dagligvare. I stedet forhandler man, og lønnsdannelsen skjer kollektivt.

Tall fra Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (Fafo) viser at andelen organiserte arbeidstakere har økt fra 49,9 i 2022, til 50,5 i 2023, til 52,1 prosent i 2024. Økningen kommer etter en periode med markant nedgang i andelen fagorganiserte i det første tiåret etter tusenårsskiftet. Nå er andelen fagorganiserte høyere enn på over tjue år.

Brenna har et klart politisk mål om at flere skal organisere seg, og mener historien fra Postkontoret gir grunn til optimisme.

– Min jobb er å søre for at vi har et lovverk som i beskytter arbeidstakerne og regulerer rammene for relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeiderpartiet vil at detaljene i det skal komme frem av en enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Mitt mål er å fortsatt kunne si til europeiske kollegaer at jeg ikke lovregulerer minstelønn, for det tar partene i arbeidslivet seg av selv. 

En ny bevissthet blant unge

Tall fra LO viser at flere unge tar et aktivt valg om å organisere seg i en fagforening. I løpet av to år har de økt antallet unge medlemmer med over 20.000.

Trenden bekreftes også av Fafo, som har sett en økning blant dem mellom 20 og 29 år.

På steder som Postkontoret starter det med noe så enkelt som en innmeldingsblokk.

– Jeg la en fysisk innmeldingsblokk på bakrommet. Når man klarer å melde seg inn fysisk der og da, er det mye enklere å få folk til å organisere seg enn at de må sjekke det selv, gå gjennom flere steg, søke opp forbundet, logge seg inn, osv., forteller Luis.

Oscar Alexander Undahl / Dagsavisen

For han handler fagorganisering også om mer enn bare lønn og rettigheter.

Han forteller at mange unge er på utkikk etter tilhørigheten som kommer med fagorganiseringen.

– Etter at vi fikk tariff og jeg skjønte mer om hva Fellesforbundet og LO faktisk er, så har jeg kjent på det som en stor familie. Det gjør noe med hele arbeidsmiljøet. Man koser seg mer på jobb, rett og slett. Jeg gjør i hvert fall det.

For Geo handler det også om en ny generasjon arbeidstakere som ser annerledes på makt og ansvar.

– Vi unge er mer bevisste enn mange tror. Det handler ikke bare om rettigheter, men om å ta plass, si ifra når det trengs, vite hva du bidrar med og hva du har krav på. Moralen har også blitt bedre, unge er mer opptatt av solidaritet.

Akademikerne vokser mest

Fafo trekker særlig frem to vinnere blant de norske fagorganisasjonene det siste året: LO, som har hatt størst økning i antall medlemmer – og Akademikerne, som har hatt størst prosentvis vekst.

Sistnevnte beskrives som den klare vinneren over tid.

– Hvis du ser på utviklingen over tid, er det Akademikerne som har vokst mest. Siden årtusenskiftet har de nesten doblet sin andel av de organiserte i Norge. De er de største vinnerne i et tiårsperspektiv, sier Kristine Nergaard i Fafo.

Nergaard beskriver Akademikernes medlemsforbund som typiske organisasjoner man melder seg inn i allerede som student. Det styrker organiseringen, fordi mange beholder medlemskapet når de går ut i sin første jobb. Nergaard trekker også frem at Akademikerne har nytt godt av at det har blitt stadig flere med mastergrad.

Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, er tydelig stolt over utviklingen.

– Jeg syns først og fremst det er utrolig gøy å få lede en organisasjon som lykkes så godt. Veksten er resultatet av målrettet arbeid over lang tid. Det er våre 13 medlemsorganisasjoner som gjør den gode vervejobben, og de tar jeg virkelig av meg hatten for.

Hun trekker frem sterk studentrekruttering som en av hovedgrunnene til veksten de siste årene, men understreker også betydningen av faglig identitet.

– Vi har et studenttilbud der studentene selv er med og utformer tilbudet. Da får du folk inn og du får frem hvorfor de må være medlemmer. Da prioriterer de også i større grad det faglige fellesskapet når de kommer ut i fast jobb.

– Vi har lykkes med å kombinere fag og fellesskap. Hos oss melder man seg inn fordi man kjenner seg igjen i profesjonen. Det betyr mye for mange av medlemmene våre.

I tillegg peker Randeberg på partipolitisk uavhengighet som en viktig del av forklaringen.

– At vi står uavhengige og søker gjennomslag fra sak til sak, trekkes frem av mange som en viktig grunn til at de velger å organisere seg hos oss. Det er veldig inspirerende å se at vi lykkes så godt.