Jo Moen Bredeveien

Bare for å avklare det så mange lurer på først som sist, det aller største spørsmålet: Søker Trond Giske et politisk comeback? Jeg har ikke peiling. Selv ikke etter to dager i mannens selskap.

«Nei, nei», sier Giske selv, i den grad han i det hele tatt vil snakke om saken. Men alt han gjør skriker «ja, ja». Og han gjør veldig mye.

De to siste dagene har han brukt på å omdefinere, rekalibrere og – kanskje – restarte det sosialdemokratiske prosjektet.

Omgitt av venner som vekselvis kaller ham «Trond» og «sosialdemokratiets redningsmann», av folk som kanskje er enda vanligere enn dem regjeringen til Jonas Gahr Støre henvender seg til, rager han høyt og kjenner alle, og er høvdingen av sitt nye partilag, og partiet i byen, og kanskje også hele Trøndelag.

Trond Giske og hans Nidaros sosialdemokratiske forum – i rekordfart Arbeiderpartiets største lag, med over 1.000 medlemmer – inviterte til verksted, fest og trivelige sirkelsamtaler i helga. Og sosialdemokratene, i parti og fagbevegelse, kom, så, lyttet og snakket.

Trond Giske var overalt under Nidaros sosialdemokratiske forums festival i helga. Her er han omgitt av tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen, stortingsrepresentant May Britt Lagesen og fiskeriminister Bjørnar Skjæran

Jo Moen Bredeveien

Tranmælfestivalen, kaller de det. Etter Martin Tranmæl, trønderen som egenhendig bygde arbeiderlag i Trøndelag der han syklet rundt i fylket, før han flyttet til Oslo og ble redaktør i denne avisa og arbeiderbevegelsens kanskje aller viktigste skikkelse.

Tranmæls prosjekt var å lage politikk av vanlige folks liv og hverdag, og å sørge for at arbeiderbevegelsen var sterk nok til å gjennomføre politikken, sier Giske til alle som vil høre. Og det er det mange som vil. Det er veien tilbake, opp fra 18 prosent oppslutning til 30 og 40, tror Giske. Tranmæls metode.

Det krever sin mann å måle seg mot Tranmæl. Trond Giske gir det et skikkelig forsøk.

«I Trøndelag har vi ikke nettverk. Vi har venner», sa Giske til Dagbladet i forkant av festivalen. Det er over the top, det er ikke sant (og trolig enda mindre om Giske enn de fleste trøndere) – men jeg merker det: Det resonnerer i min trønderske sjel, og det treffer mange andre også.

Og Giske har veldig, veldig mange venner. Blant andre den tidligere Ap-statsråden, nå lobbyisten, Bjarne Håkon Hanssen. Han var til stede hele fredagen under Giskes – unnskyld, Nidaros’ – festival. Og ikke bare på scenen.

Under en av de mange «sirkelsamtalene», en nyvinning, ifølge programmet, der folk skal snakke åpent og fordomsløst om sine plager, frustrasjoner og ideer, satt Hanssen, Nav-reformens far, og lyttet til en kvinne som nylig hadde opplevd et tvangssalg og fortsatt satt igjen med en gjeld på rundt millionen.

Hun hadde et og annet å si om Nav. Og fikk sagt det til både han som skapte Nav og til Nav-sjefen i en stor kommune i Trøndelag.

Det er topp og bunn i skjønn forening. En tidligere svensk statsråd og vår nåværende norske fiskeriminister. Og Brit, som har vært i partiet og fagbevegelsen hele livet, og som selvsagt ble med hainn Trond over til Nidaros og nå sitter i styret. Og Heidi, som var i AUF med Trond, og har vært i bevegelsen hele livet, men mistet piffen da «alt styret skjedde» for noen år siden.

Altså da Trond Giske falt fra toppen på grunn av en hel rekke Metoo-historier. Det biter ikke på disse damene, som har opplevd litt av hvert i sine år i arbeiderbevegelsen, kan de fortelle.

Trond Giske: – Du vinner ikke hver gang. Før eller siden vinner høyrepopulistene

Heidi kunne ha endt opp som Rødt-velger, innrømmer hun. Men så startet Trond Giske dette prosjektet, og nå er Heidi med for fullt. Hun hviler ikke et sekund hele helga, men sørger for at arrangementet går som smurt.

Det er kald øl i baren. Pølser fredag, hamburgere til lunsj, og lapskaus til middag og fest lørdag kveld. Itjnå fancy greier. Vanlig mat for vanlige folk. Det er foredrag om de store folkepartienes fall i Europa, debatt om strøm, det er trønderske maktpolitikere som diskuterer avstanden til Oslo og det er nære sirkelsamtaler om helsepolitikk, trygg oppvekst og eldrepolitikk.

Og midt i alt sammen: Hainn Trond. Som ønsker velkommen. Som lytter. Som leder panel, flytter stoler og sørger for at alle har sitteplass.

Trond Giske er helt tydelig på en ting: Styrken i de over tusen medlemmene i Nidaros skal gi medlemmene innflytelse. Deres stemmer skal bli hørt, deres «ekspertise på levd liv», som Giske kaller det, skal bli til politikk.

Hvordan det skal skje, er han mindre tydelig på, for å si det forsiktig.

Giske har personlig ringt og snakket med 800 av medlemmene i Nidaros. Han har lovet å snakke med dem alle, men «det bare ryr jo på hele tiden», så han ligger bakpå. Det er han som er sjefen, organisatoren og hjertet i partilaget. Men personlige ambisjoner? Nei. Nei. Han gjør dette fordi det er trivelig og interessant.

Og det er interessant, på mange vis. Og trivelig. Enten alt dette nå er en del av en plan for å plassere seg på kartet igjen eller en genuin nyvinning: Det funker. Folk lytter, de snakker og de ler.

Og når lyden svikter på scenen, fyller de inn svaret selv. Under en panelsamtale spør Giske en av paneldeltakerne hvem som egentlig styrer i Norge. Svaret når ikke fram til bakerste rad. «Vi høre itj», roper en eldre kvinne. «Hainn si at det e EU», svarer en annen. Og vi ler.

«Kan du ikke bare ta det at face value», sa en av dem jeg snakket med i forkant av Giskes festival i Trondheim i et forsøk på å finne ut hva dette er for noe, og hvordan andre i Ap ser på det som skjer i Trøndelag. Altså at det ikke nødvendigvis handler om en stor plan, et forsøk på å bygge en ny maktbase. «Skriv det du ser», sa vedkommende.

Det jeg ser er Brit og Heidi og en hel rekke andre trøndere som diskuterer politikk. En nittedøl som har tatt turen til Trondheim fordi dette, akkurat det som skjer på Tranmælfestivalen, er noe han har savnet: Et sted å diskutere politikk, der han blir tatt på alvor. Og fagforeningsfolk som rister på hodet over argumentasjonen til statssekretæren om strøm, men som innrømmer at det er fint at han kom og snakket til dem.

Jeg ser at det som skjedde i Trondheim denne helga faktisk kan være en utvidelse av partidemokratiet. Det er ikke umulig at Trond Giske har rett i at det ligger noe her som kan bringe Arbeiderpartiet tilbake til gammel storhet.

Så er det ingen tvil om at flere i partiet ser på saken med et annet blikk. Det jobbes med tydeligere regler for partilagene, noe mange mener er et forsøk på å unngå at Nidaros sosialdemokratiske forum vokser seg til en stat i staten. Det er mange som frykter et comeback fra han som falt så hardt for noen år siden.

Medlemmene i Nidaros ser det annerledes. Alt kan skje, sier de, og enda mer om partiet ikke kommer seg oppover på meningsmålingene. Men ikke ennå. Trond Giske skal være her, hos sine venner i Nidaros, sier de. I alle fall i en god stund til.