Jo Moen Bredeveien

Trond Giske og hans partilag Nidaros Sosialdemokratisk Forum arrangerte i helga en politisk festival.

Kommentator Jo Moen Bredeveien satte seg ned den tidligere statsråden. Her er samtalen mellom de to.

– Det er flere hundre besøkende på det du kaller Tranmælfestivalen. Hva er dette?

– Vi i Nidaros sosialdemokratiske forum (som på ett år har vokst seg til det største partilaget i Ap, journ.anm.) prøve å skape en arena hvor våre medlemmer skal lære mer, lytte, oppleve – og fortelle selv. Vi ønsker at alle skal bidra med sin ekspertise, og med det mener jeg ekspertise på livet de lever. Det er det som er kjernen i politikk. Men jeg kan vel også si det slik: Vi har laget en festival vi selv har lyst til å gå på. Men temaene er valgt ut ifra hva medlemmene er interessert i, sier Giske til Dagsavisen.

– Har du vært med på noe lignende i løpet av alle dine år i politikken?

– Jeg har ikke opplevd noe slikt. Det er vanligvis mer enveiskommunikasjon på konferanser. Vi vil la alle snakke. Derfor har vi arrangert det vi kaller sirkelsamtaler, der alle som ønsker det skal fortelle hva de selv har opplevd, eller hva de mener om et tema. Jeg var spent på om det ville fungere. Men det har det gjort.

– Så tanken er nye måter å skape politikk på?

– Bakteppet er jo alvorlig for oss sosialdemokrater. Arbeiderpartiet har 18 prosent oppslutning på siste måling. Vi forsøker å lære av Martin Tranmæls idé om å lage politikk av hverdagen til folk, og å bygge en så sterk organisasjon at vi får styrke nok til å gjennomføre vår politikk. Det er veien tilbake til 30–40 prosent oppslutning for Ap, tror jeg.

– Det har vært mye snakk om de moderate folkepartienes kollaps under festivalen.

– Ja, det er en skummel utvikling. I Frankrike kjempet Emmanuel Macron mot Marine Le Pen i siste valgomgang, og det var nesten 50–50 mellom dem. Da har det liberale demokratiet satt seg i en situasjon der det må vinne duellen hver gang. Og du vinner ikke hver gang. Før eller siden vinner høyrepopulistene.

– Ja.

– Om vi legger sammen hjemmesitterne og de som stemmer på ytterliggående partier i Europa i dag, kommer vi over 50 prosent. Det er skremmende. Vi som tror på sosialdemokratiet må fange opp de misfornøyde velgerne.

– Er det derfor du har valgt strømsaken som en god sak å profilere deg på, som en «Champion of the people»?

– Synsvinkelen til kommentariatet i Oslo er at politikk først og fremst handler om spill og strategier. Det er ødeleggende for folks interesse for politikk. Folk bryr seg ikke om spillet. De vil ha politikere som forstår folks virkelighet, og som forsøker å finne løsninger. Den politiske journalistikken handler for mye om politikere, og for lite om politikk. Men de får bare holde på. Vi bruker ikke en kalori på slike analyser. Vi vil snakke om substansen. Strømsaken er virkelighet. Det er virkelighet at gassprisen settes av Putin. Men det er også virkelighet at den prisen kommer til oss via kablene. Det er Putin – og det er kablene, og folk som opplever dyr strøm. Og det snakker vi om.

– Du har fått over 1.000 medlemmer på ett år. Ligger det en plan bak?

– Nei, ingen av oss hadde trodd det. Den eneste vervekampanjen vi har hatt, var å få hundre nye medlemmer før sommeren. Vi løfter den sosialdemokratiske ideologien og snakker om verdier. Det er årsaken til medlemsøkningen, tror jeg. Det er i alle fall det medlemmene sier til meg når jeg snakker med dem.

– Og du snakker med mange, forstår jeg?

– Da vi var 50 medlemmer, lovte jeg at jeg skulle snakke med alle nye medlemmer. Jeg har snakket med 800 nå, men det bare ryr jo på hele tiden, så jeg ligger bakpå. Det har vært veldig interessante samtaler på alt fra fem minutter til en time. Og det som går igjen er at de setter pris på at vi i Nidaros løfter verdiene, og snakker om det grunnleggende. Derfor kommer de til oss.

– Som du helt sikkert vet: Det jobbes med en slags «Lex Giske» i partiet, med tydeligere retningslinjer for hvem som kan være medlem i et partilag.

– Vi bruker ikke en kalori på det heller. Vi jobber for at Arbeiderpartiet skal få flere medlemmer, ikke færre. Vi tar imot dem som kommer og lager festivaler og fysiske møter eller møter på Teams. Andre får være opptatt av spill og interne prosesser. Partiet er på 18 prosent. Nidaros har ikke tid til å bruke kreftene på interne partivedtekter.

– Er det riktig at nittedøler og nordlendinger skal få være med å bestemme hvem som blir ordfører i Trondheim?

– Vi har sagt at vi vil støtte nominasjonskomiteens forslag i Trøndelag. Nå fikk vi et enstemmig forslag til ordførerkandidat i Trondheim. Det beviser at vi hadde rett da vi sa at dette er en kunstig problemstilling.

– Men dere er så mange at dere har kontroll på partiet i byen …

– Vi er et forumslag, og har sagt at vi ikke skal jobbe med lokale saker. Vi skal snakke om de lange linjene. Og det er vel ikke urimelig at alle medlemmer i Nidaros får sagt sitt om bistandspolitikk, strøm eller hvordan NAV fungerer.

– Likevel kommer altså kritikken. Noen snakker sågar om fraksjonsvirksomhet.

– Som sagt, vi bruker ikke tid på det. Det ligger helt grunnleggende i hele filosofien til Nidaros: Vi er ikke opptatt av å kritisere hva andre driver med. Vi bruker energien på å gjøre det vi tror er bra. For å si det på den måten: Heller enn å forbanne mørket skal vi tenne et lys. Og det smitter, tror jeg. Vi ser det jo her i byen: Andre ser over hagegjerdet og blir inspirert av det vi holder på med. Ingenting er bedre. Jeg håper at hele partidemokratiet vitaliseres. Deltakelse er vaksinen mot politisk avmaktsfølelse.

– Lager du deg en ny base for å påvirke norsk politikk?

– Det er en base for medlemmene. De skal jo ha innflytelse basert på styrken i laget. Det er ingenting urimelig med det.

Kommentar: «Mange frykter et Giske-comeback»

– Det ville ikke blitt 1.000 i laget uten deg?

– Men våre medlemmer er uansett hele og selvstendige mennesker. Og ja, vi skal legge til rette for at de får innflytelse.

– Og da handler det om å sende noen til Stortinget, vil jeg tro?

– Vi har fem veldig gode representanter fra Trøndelag på Stortinget.

– Du vil ikke snakke om posisjoner. Hva er det som driver deg til å gjøre dette?

– Jeg jobber med dette fordi det er trivelig og interessant. Det er Nidaros sitt motto. Interessant gir seg jo selv. Og så er det en egenverdi i at det er trivelig, for det betyr at folk kommer tilbake.

– Du har jo hatt noen tøffe år. Har du blitt mer opptatt av «vanlige folk» av å være ute i kulda?

– Man lærer jo av alt man er gjennom. Og jeg har vært ti år i regjeringsbobla. Den knappeste faktoren i et departement er statsrådens tid, heter det. Og det er riktig, man forventes å være mange steder hele tiden. Det er uunngåelig at du blir litt frikoblet fra det virkelige livet. Så sånn sett: Når du ikke er i den bobla, er det lettere å forankre seg. Jeg bruker tiden annerledes nå. Men jeg har alltid vært glad i organisasjonsarbeid, og har aldri vært helt løsrevet fra det.

– Men du har også tatt et valg om å være nærmere grasrota enn før?

– Det ligger i det jeg sier – jeg bruker tiden annerledes. Og så er avmaktsfølelsen blant folk sterkere nå. Det er mer akutt enn for noen år siden å finne løsninger som engasjerer folk.

– Føler du på en avmakt selv også, etter å ha falt fra toppen?

– Nei, jeg kan ikke sette meg selv i den samme posisjonen som folk som føler at de ikke blir hørt. Jeg har tilgang til mediene og beslutningstakere. Mange opplever at det skjer ting som påvirker livene deres, men som de opplever at det ikke blir tatt hensyn til.

– Og det vil du gjøre noe med.

– Ja.

(Dagsavisen)