Stian Fyen

stian.fyen@dagsavisen.no

– Det var en erfaring jeg gjerne skulle vært foruten. Det var en passasjer som rett og slett var umulig. Uregjerlig.

I 2016 er Arnesen på jobb om bord et fly fra Spania til Norge. Hun og kollegaene på SAS-flyet retter tidlig på reisen blikket mot en ung dame i starten av 20-årene. Hun framstår ruset, går mye fram og tilbake til toalettet og setter seg stadig ned hos fremmede passasjerer.

Da Arnesen kjenner at det lukter røyk fra toalettet mens kvinnen er der inne åpner hun dodøra og konfronterer passasjeren. Men røykeren liker ikke å bli avbrutt.

– Følelsene hennes svingte fra at tårene rant til å bli så sint at kjeven nesten låste seg. Vi skjønte at her er det nok noen diagnoser med i spillet. Hun mistet lighteren sin på gulvet. Jeg plukket den opp, og hun ville ta den fra meg. Det var da hun tok tak i håret mitt og dro det bakover. Lugget meg skikkelig, forteller Arnesen

Vold og trakassering

Når man er på jobb i et fly tusenvis av meter oppi lufta skaper det et helt unikt samhold mellom kollegaene. Men det gjør deg også sårbar. Heldigvis er ikke vold og trusler på jobb noe som ofte skjer folk som jobber i lufta, men når det først skjer kan det fort bli skummelt.

Luftfartstilsynet meldte nylig om en kraftig økning uønskede hendelser om bord på norske fly i 2023. Det kan gjelde alt fra trusler, vold, røyking og seksuell trakassering.

Selv om Arnesen ikke har opplevd det siste selv, kjenner hun til flere historier fra kollegaer.

– Det kan være at de har fått tilbud om at noen vil være deres «sugar Daddy». Eller at passasjerer har kommet med seksuelle hentydninger til mine kollegaer. Det er ikke særlig hyggelig, sier hun.

Selv om det er i ferd med å bli stadig flere menn som jobber som kabinpersonale på fly, er det fortsatt et kvinnedominert yrke. Dette henger nok igjen fra gamle dager, tror Arnesen, da flyvertinner ikke skulle være gift eller ha barn. Målet var at alle flyvertinner skulle være støpt i samme form, med samme høyde og samme vekt.

Dette gammeldagse bildet av flyvertinner, som mange kanskje kjenner igjen fra amerikanske flyselskap i den kommersielle lufttrafikkens barndom, henger nok fortsatt igjen hos mange, både kollegaer og passasjerer.

Arnesen understreker at den typen alvorlige hendelser som vold og seksuell trakassering tross alt ikke er dagligdags.

– Men jeg vet at det forekommer. Og det skjer nok i et mye større omfang enn jeg vet om. Det er en kjensgjerning at det er et økende problem i vår bransje med både kranglete passasjerer og seksuell trakassering. Det er ikke til å legge skjul på, sier hun.

Likestilling i lufta

I dag jobber Arnesen som purser, altså arbeidsleder for et lag med kabinansatte. Og hun er tillitsvalgt for Parat. I mange år før hun ble tillitsvalgt var hun verneombud. Hun kjenner yrket og arbeidshverdagen til kabinansatte Norge rundt ut og inn. Og det er noen helt spesielle utfordringer knytta til det å jobbe i lufta i 2024.

På kvinnedagen peker Arnesen på at det fortsatt er utfordringer med likestilling i arbeidslivet i lufta

– Vi er en yrkesgruppe der mange, særlig mødre, ser seg nødt til å gå ned i stillingsprosent for å finne en balanse mellom jobb og familieliv. Det er ikke til å legge skjul på at vi er mye borte. Da jeg begynte å fly i 100 prosent stilling var vi fem dager på og hadde fire dager fri. Da er det mulig å planlegge livet. Hvis du jobber i 100 prosents stilling et fast system i dag jobber du fem dager og har tre dager fri. Da kan du være ferdig seint om kvelden før fri, og begynner grytidlig etter fri. Da har du egentlig bare en dag tilgjengelig til å gjøre det du vil, sier hun.

Den ordningen gjelder de i et fast arbeidssystem. Mange jobber også i et såkalt variabelt arbeidssystem. For dem er det enda vanskeligere å planlegge livet.

– 15. mars får jeg oversikt over når jeg skal jobbe og ha fri i april. Noen ganger må du jobbe 5 dager i strekk. Andre ganger 2. Det varierer veldig. Du skifter kollegaer ofte. Nesten like ofte som du skifter truser. Det er ikke alltid det er forenelig med et familieliv, sier Arnesen, og legger til:

– De som flyr 100 prosent har det tøft. Det stilles tøffe krav til oss, og kravene blir stadig tøffere. I dag kan vi programmeres for 47,5 time på 7 dager. Men det europeiske reglementet sier 60 timer. Det er nok det flyselskapene vil at vi skal opp på.

Flybransjen i krise

Å jobbe redusert, typisk i 60 eller 75 prosents stilling, gir deg ikke bare dårligere lønn enn kollegaene dine. Det gir deg også dårligere pensjon, og dårligere rettigheter dersom du skulle bli syk eller i verste fall ufør. Kabinpersonale-yrket føyer seg dermed inn i rekka med kvinnedominerte yrker der kvinner går glipp av lønn, pensjon og velferdsgoder fordi de må eller velger å jobbe mindre enn 100 prosents stilling.

Flybransjen er også i en knallhard internasjonal konkurransesituasjon. Utenlandske lavprisselskaper presser ned prisene, og med det også lønningene til sine ansatte.

– Så lenge det ikke gjøres noe med flyprisene i Europa går det ut over oss. Vi har historisk vært et lavlønnsyrke, og utviklingen har vært negativ. De som starter i en 100 prosents stilling i dag sliter med å leve av lønna si, sukker Arnesen.

– Hvis du skulle lagd en 8. mars-parole, hva ville den vært?

– Der ville det stått mye. Jeg ville trengt et helt tog. Det måtte handlet om lønn. Og arbeidstid. Balanse mellom jobb og fritid. Og at man kan være med å påvirke timeplanen din i større grad. Flybransjen trenger et større fokus på at vi er mennesker, ikke maskiner. Det hadde kommet en lang parole fra meg!