Ninni Bjørlo Lærum/Dagsavisen

– Jeg vil ikke bare overleve. Jeg vil leve. Jeg vil ikke at jeg dag for dag bare skal måtte tenke på å få betalt regninger. Lønna vår er så lav nå, og alt er så dyrt, at levestandarden blir lav.

Det sier Adriana Bozek (41). Hun er en av nær 700 renholdere som streiker etter brudd i meklingen mellom NHO og Norsk Arbeidsmandsforbund lørdag.

I likhet med Fellesforbundet som har tatt ut nær 4.000 ansatte i hotell- og restaurantbransjen i streik, krever også Norsk Arbeidsmandsforbund to ting:

• Økt kjøpekraft

• Forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver

De streikende renholderne Dagsavisen møter onsdag, er klare på at disse to tingene betyr mye for dem.

– Jeg ønsker å føle meg trygg

– Streiken er veldig viktig for meg. Renhold er veldig hardt arbeid, og jeg mener mange av oss jobber for relativt lav lønn. Jeg ønsker å føle meg trygg, så derfor er også forskuttering av sykepenger kjempeviktig for meg, sier Bozek.

Hun har jobber som renholder i over 10 år, og kjenner det på kroppen.

– Den er veldig tøff for kroppen. Kroppen min er ikke i form. Selv om jeg trener etter jobb og har en aktiv livsstil, er kroppen min slitt.

Når regningene er betalt, er det lite å sette av til sparing, forteller hun.

– Det er umulig å spare penger nå. For to-tre år siden var levevilkårene lettere enn nå. Nå er det kjempetøft.

Da hun ble syk i desember, måtte hun vente på penger fra Nav til slutten av mars, sier hun. Kommunikasjonen med Nav er også vanskelig for mange renholdere som kommer fra andre land, sier hun.

– Hvis vi er syke, velger vi ofte likevel å gå på jobb. For det føles tryggere å gå på jobb med vondt i kroppen enn å bli hjemme fordi vi ikke vet hva som skjer med pengene, og fordi det er stressende for oss å snakke med Nav, sier Bozek.

Også kollega og tillitsvalgt Maja forteller at forskuttering av sykepenger ville gitt dem en større trygghet.

– Selv har jeg flere ganger måttet vente på sykepenger når jeg har vært syk. Det er mange utfordringer med å få penger, og det tar tid.

Hun er selv delvis sykemeldt for tiden.

– Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å vente på penger. Det er et problem. For vi er lavtlønte. Hvis ikke vi får lønna vår når vi skal hver måned, skaffer det mange problemer, sier Maja.

Maja forteller om uforutsigbarhet og tøffe prioriteringer i hverdagen.

Ninni Bjørlo Lærum/Dagsavisen

– Jeg er alenemor. Og å spare er det ikke mulig å gjøre. Det er vanskelig. Det er vanskelig når barna spør om vi kan gå på kino, og jeg må si at vi ikke kan det, fortsetter hun.

Å jobbe 100 prosent er ikke nok

Også Aster Berhe (40), som jobber som renholder i Compass group, forteller at det er vanskelig å få ting til å gå rundt.

Hun har jobbet som renholder i nesten 15 år, og sier at hun tjener 250,49 kroner i timen.

Etter skatt sitter hun igjen med rundt 29–30.000 kroner.

– Det er ikke en lett jobb. Det er tungt arbeid for kroppen. Jeg har ett barn og er alenemor, så det er ikke så lett. Det er vanskelig å få ting til å gå rundt. For livet er dyrt nå. Det er dyrt for husleie. Aktiviteter til sønnen min. Jeg har ikke familie her, så jeg må også betale ekstra hvis jeg trenger at noen passer på han, sier Berhe.

Det er ikke nok å jobbe 100 prosent der hun jobber nå, sier hun. Derfor jobber hun litt ekstra et annet sted i tillegg.

– Jeg får aldri spart noe. Hvis noe må gjøres, må jeg vente på neste lønning. Jeg må leve fra lønn til lønn.

Renholder og alenemor Aster Berhe (40) forteller at hun noen ganger må ta på seg vakter andre steder for å få ting til å gå rundt.

Ninni Bjørlo Lærum/Dagsavisen

Også for Berhe er forskuttering av sykepenger et stort ønske.

– Streiken betyr mye for meg. Vi må bekymre oss for om vi får penger med en gang eller ikke når vi blir syke.

– Noen ganger har jeg presset meg til å gå på jobb selv om jeg har vært syk fordi jeg ikke kan vente på penger, forteller hun.

Renholder og nestleder i klubben, Neset Dervisi, mener renholdere må likestilles med andre arbeidere.

– Vi burde være likestilte og hatt forskuttering som andre bedrifter. En kollega av oss ble skadet før jul, og hun fikk ikke pengene før i april, forteller Dervisi, og legger til:

– Det ville betydd veldig mye for oss hvis vi fikk forskuttering. Personlig har jeg ikke vært mye syk eller skadet på jobb, men for renholderne her ville det betydd mye. Vi har et yrke som er tøft for kroppen og man kan bli skadet eller syk av jobben.

Også lønna burde vært høyere, mener han.

Renholdere burde være likestilte og hatt forskuttering som andre bedrifter, mener Neset Dervisi.

Ninni Bjørlo Lærum/Dagsavisen

– Lønnsnivået vårt burde vært likt som andre arbeidere. Jobben vår er veldig viktig. Når vi streiker nå får de se hvor viktig jobben vår er. Bare gå inn og se på toalettene eller kantina her. Hvor støvete og møkkete det har blitt.

Dette tjener renholdere

En renholder med over 10 års ansiennitet tjener i dag 250,49 kroner i timen.

Med maksimum ansiennitet og i full jobb, tjener renholdere dermed 488.455 kroner i året. Fagbrev gir 14,50 kroner ekstra i timen.

Har man både fagbrev, full jobb og ti års ansiennitet ligger årslønna på 516.700 kroner.

Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, er klar på at det er behov for et anstendig lønnsnivå og lønnsløft.

– Renholdere ligger på 77 prosent av en industriarbeidslønn. Det er lite. Og det er de som merker det best når alt blir dyrere. Det er klart at har du mindre penger i lommeboka, så slår det hardere, sier han.

– Et utbredt problem i bransjen er at man jobber deltid. Det medfører selvfølgelig enda mindre penger å klare seg med. Det gjør også at du gjerne må ha flere arbeidsgivere for å ha en inntekt å leve av.

Utviklingen er bekymringsverdig, mener Edvardsen.

Forbundsleder Brede Edvardsen er bekymret for at lav lønn og mye deltid i bransjen vil fremskaffe «working poor»-tendenser også i Norge.

Ninni Bjørlo Lærum/Dagsavisen

– Vi kjenner jo dette fra andre land, hvor vi har begreper som «working poor». Du er nødt til å jobbe mer eller mindre døgnet rundt for å ha en anstendig inntekt. Nå ser vi det samme komme her. Det er vi veldig bekymret for. Det gjør noe, ikke bare med renholdsbransjen, men med hele arbeidslivet.

– Vi er ikke enige om noe før vi er enige om alt

Ved siden av lønna er forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver, forbundets andre hovedkravet.

– Det er jo sånn at nærmere 80 prosent av arbeidstakere i Norge har forskuttering av sykepenger. Så det er mindretallet som ikke har det, og nå vil vi at de også skal få de samme rettighetene som stort sett alle andre har, sier Edvardsen.

– Det er merkelig nok gjerne de som er lavtlønte, og de som fra før har dårligere vilkår enn det som er gjennomsnittet, som ikke har det, legger han til.

NHO Service og Handel mener problemet ligger hos Nav.

 – Vi har stor forståelse for ansattes situasjon når de må vente ukevis på sykepenger fra Nav, men det er der problemet ligger – og det er der det må løses, har administrerende direktør Vegard Einan sagt.

Når det gjelder uenighet mellom partene, mener NHO Service og Handel at det ikke er på økonomien det står, men nettopp på forskuttering av sykepenger.

– Vi ga allerede i forhandlingene et lønnstilbud nær ramma i Frontfaget (4,4 prosent, red.anm.). Vi har ikke lov til å røpe hva vi tilbyr i mekling, men jeg oppfatter at her skulle vi klart å bli enige. Problemet er at LO krever forskuttering av sykepenger inn i alle oppgjør, sa han.

Edvardsen understreker på sin side at lønnsoppgjør handler om en helhet:

– Vi hadde nok klart å forhandle oss fram til enighet på lønn. Men tilbudet vi har fått fremlagt, er ganske langt unna, for å si det mildt. Men lønnsoppgjør består av en helhet. Vi pleier å si at vi ikke er enige om noen ting før vi er enige om alt, sier Edvardsen.