Stian Fyen

stian.fyen@dagsavisen.no

– Stadig flere klarer ikke sette mat på bordet til barna sine. Det er derfor vi sier at vi nå forventer krisetiltak. Den økonomiske situasjonen rammer mange hardt, og blir verre og verre for hver renteheving.

Det sier Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Fredag legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. Forventningene er store til at regjeringen vil komme med kraftfulle løsninger til å møte den raskt økende fattigdommen i Norge.

Forskningsinstituttet Sifo slapp nylig en rapport som illustrerer den skremmende utviklingen.

150.000 husholdninger ligger i kategorien Sifo kaller «ille ute», altså de som sliter med å sette mat på bordet hver dag.

Denne gruppa er blitt tre ganger så stor som før pandemien, og i hver tredje av disse husholdningene bor det barn.

I neste kategori, «sliterne» er det 278 000 husholdninger. Også i denne gruppa er det mange som må droppe måltider, ofte flere ganger i uka.

Krever krafttak

Bymisjonen mener nå at regjeringen må komme med en skikkelig kraftpakke for å bekjempe fattigdommen i Norge.

– Regjeringen liker ikke ordet krise, men det er krise det vi ser i våre virksomheter nå. Det er helt nødvendig med tiltak nå for å motvirke et stadig sterkere Forskjells-Norge, sier Hvambsal.

Det må fortsatt være mulig i Norge å sette mat på bordet, ha nok klær og tak over hodet for seg og sine, mener Bymisjonen.

– Da mener vi trygder og stønader må opp. Folk må slippe å måtte stå i kø for en pose mat. Som et minimum må økningene tilsvare prisveksten. Hvis ikke blir det i realiteten et kutt for de som allerede har det vanskeligst, sier Hvambsal.

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon. 

Kirkens bymisjon

Trygd og arbeid

Men hva slags tiltak er de beste og smarteste for å forebygge og bekjempe fattigdom?

Tone Fløtten er daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo, og har forsket i en årrekke på velferd, fattigdom og levekår.

Hun mener svaret på spørsmålet om hva som fungerer best for å løfte folk ut av fattigdom bør deles i tre deler: Hva man kan gjøre på lang sikt, mellomlang sikt og kort sikt.

– Hvis man vil løse fattigdomsproblemene på lang sikt, handler det om ting som at barn går på skole, deltar i fritidsaktiviteter og kommer seg gjennom en utdanning og etter hvert inn i arbeid. Altså å mest mulig støtte til barn i utsatte familier, slik at de får en god mulighet til å realisere sine potensialer, sier Fløtten.

På mellomlang sikt mener hun må man forsøke å få flere voksne inn i arbeid, dersom det er mulig.

– Vi vet fra forskningen at mange med lav inntekt er enten helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Mange av disse mottar offentlige stønader, særlig de midlertidige stønadene som sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, introstønad eller kvalifiseringsstønad, sier Fløtten.

På kort sikt peker hun særlig på ett effektivt virkemiddel for å løfte folk ut av fattigdom: Øke ytelsene fra Nav.

– For eksempel vet vi at en økning i barnetrygden har stor betydning for barnefamiliene med lavest inntekt, og mange beregninger viser at en økning i barnetrygden reduserer antallet barn i lavinntektsfamilier, sier Fafo-sjefen.

Fafo

Arbeidslinja

– Hvis løsningen på kort sikt er å øke ytelsene, kommer ikke det da i konflikt med løsningen på mellomlang sikt, som er å få flere voksne i arbeid?

– Jo, det er en viktig avveining. Men for eksempel uføre er jo allerede vurdert til å ikke kunne jobbe. Hvis de kortvarige ytelsene, som AAP, blir litt bedre enn dagens nivå, tviler jeg på om det har noen store insentiveffekter. Dette kjenner jeg ikke til noen forskning på, men AAP er jo en kortvarig ytelse mens man avklarer om en person kan jobbe. Det virker ulogisk at en noe høyere sats vil påvirke resultatet av denne avklaringsprosessen, sier Fløtten, og legger til:

– Man må selvfølgelig hele tiden se hen til forholdet mellom ytelsene og lønninger. Men en betydelig andel av de som mottar ytelser har inntekt under lavinntektsgrensen. Man må tenke gjennom om det skal være sånn. Da er særlig de langvarige ytelsene viktige å se på.

– Så svaret på fattigdomsproblemene her og nå er å øke ytelsene fra Nav?

– Ja, eller å få folk i jobb. I dagens situasjon, med så høy inflasjon, er det et spørsmål om ytelsene i tilstrekkelig grad holder tritt med prisveksten. Det har jo regjeringen delvis anerkjent at de ikke gjør, og de har blant annet økt barnetrygden og gjort noen grep rundt sosialhjelpen. Det er vanskelig å finne det riktige nivået på de offentlige ytelsene, og jeg mener ikke at dersom ytelsene går opp blir alt bra. Men det er særlig viktig å se på de langvarige trygdeytelsene. Hvis vi som samfunn mener at disse ytelsene er på riktig nivå, godtar vi samtidig at for eksempel en del av de som mottar alders- eller uføretrygd har inntekter under lavinntektsgrensen, sier Fløtten.