Kjell Werner

kjell.werner@lomedia.no

Dette har det vært bred politisk og faglig enighet om i lang tid. Men lite har skjedd.

Energikommisjonen, som avga sin rapport for snart to år siden, konkluderte med at kraftproduksjonen må økes med 40 terawattimer innen 2030. Ved utgangen av tredje kvartal i fjor var det bare satt i gang prosjekter for 0,3 terawattimer med ny kraft.

«Utbyggingen har stoppet helt opp. Det er dramatisk, for «alle» er enige om at vi trenger mer kraft», sier Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse til Aftenposten. Energiminister Terje Aasland (Ap) peker på forgjengerne i Erna Solbergs regjering.

Dagens regjering har klokelig tatt noen grep, uten at det så langt har gitt nevneverdig effekt. Rammevilkårene er endret, og det meldes inn stadig flere vannkraftprosjekter. Konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land er gjenopptatt. Og det satses statlige milliarder for å få fart på vindkraft til havs.

Norge har et godt utgangspunkt, for landet er fra naturens side velsignet med mye ren vannkraft.

Det er samtidig er kjensgjerning av halvparten av energiforbruket fortsatt er basert på fossil energi. Skal vi klare å unngå at kloden blir for varm, må derfor forbruket av olje og gass reduseres betydelig. Dette gapet må tettes med mer ren fornybar energi.

Men dette er lettere sagt enn gjort, for det er betydelig motstand mot de aktuelle løsningene. Vernede vassdrag må forbli urørt. Vindkraft er lite populært å ha i vår bakgård. Selv vindkraft til havs er omdiskutert.

Oppgradering av eksisterende vannkraftverk burde være enkelt å få til, men heller ikke dette er enkelt.

Det er nok å nevne planen om å bygge fem nye kraftverk i Røldal- og Sulldalsvassdraget. Statsforvalterne i de aktuelle områdene vender tommelen ned for å skåne villreinflokkene.

Det er ikke snakk om å bygge nye demninger. Tre av de nye kraftverkene skal også brukes til å pumpe vann opp og tilbake i magasinene, slik av vannet brukes om igjen når prisen er god. Genialt, men ikke uproblematisk - siden isen i magasinene til tider blir utrygg for reinen.

Det er avgjørende viktig å unngå for sterk prissmitte fra Europa. Derfor blir det bakstreversk å si nei til alle slags kraftplaner. Da blir det garantert høy strømpris i Norge. Strømstøtten blir i tilfelle et enda dyrere plaster på såret og bedrifter må blø.

Alle er tjent med at Norge forblir godt selvforsynt med nok strøm i år med normal nedbør.