Politikerne må ta noen drastiske grep for å gi oss mer levelige strømpriser, skriver Kjell Werner.
Gorm Kallestad/NTB
Kommentar
«Alle venter utålmodig på nok og ikke minst billigere strøm»
Det haster, men regjeringen somler. Det er inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha fått presentert Energikommisjonens utredning.
kjell.werner@anb.no
Rapporten har fått tittelen «Mer av alt – raskere». Dette er en god beskrivelse.
Norge må ha mer elektrisk kraft, og det haster. Mer vannkraft, mer vindkraft og mer solkraft er svaret. Og så må vi bruke strømmen mer effektivt.
Energikommisjonen skisserer grundig hvordan vi kan få nok strøm, men muligheten for billigere strøm er det et nytt utvalg som skal utrede.
Det er å håpe at det nye utvalget bruker kortere tid enn kommisjonen – som har holdt på i ett år.
Det hører med til historien at det skjedde fint lite på Erna Solbergs åtte år lange vakt. Regjeringen har tross alt bare sittet i 16 måneder.
Energikommisjonen ble bedt om å kartlegge behovet for mer energi og foreslår ny fornybar kraftproduksjon.
Målet er at Norge skal være selvforsynt med ren elektrisk kraft i år med normal nedbør. Forbruksveksten ventes å bli betydelig større enn dagens planer for økt kraftproduksjon.
Hvis det ikke tas nye grep, vil Norge om få år komme i en dramatisk underskuddssituasjon.
Bakteppet er generell forbruksvekst og det grønne skiftet vi må gjennom for å oppfylle våre klimamål.
Hensynet til naturen har gjort storstilt utbygging av vannkraft uaktuelt. Større folkelig motstand har ført til full stans i utbygging av vindkraft på land.
Kommisjonen lanserer en idé som kan gjøre vindkraft på land mer spiselig.
Forslaget er å bygge vindturbiner ved store veier og i tilknytning til industriområder. Dermed kan urørt natur i større grad forbli urørt.
Vindkraft til havs er lettere å svelge, men også her er det noen utfordringer – både økonomisk og miljømessig.
Kommisjonens flertall mener det bør legges til rette for økt produksjon av regulerbar vannkraft.
Men her er det begrensede muligheter, for regjeringen har forbilledlig gitt beskjed om at verneplanen for vassdrag ligger fast. Det er nemlig et bredt politisk flertall som mener at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi.
Potensialet ligger først og fremst i å ruste opp eksisterende vannkraftverk, blant annet ved å installere moderne og mer effektive turbiner.
På den måten får vi mer elektrisk strøm ut av hver dråpe. Dette bør være relativt ukontroversielt.
Kommisjonen sier klokelig nei til atomkraft.
Paradoksalt nok viser en fersk meningsmåling at det er flertall i den norske befolkningen for å bygge atomkraftverk. 51 prosent sier ja, mens bare 37 prosent vender tommelen ned.
Mitt viktigste argument mot atomkraft er at det ennå ikke er funnet noen god metode for å lagre det radioaktive avfallet. Dessuten vil det ta lang tid å bygge opp en norsk kompetanse på atomkraft.
Ledningsnettet for overføring av elektrisk kraft må forsterkes og gå mer på kryss og tvers i landet.
Etter min mening bør Norge bli ett strømområde med lik pris i nord og sør. I dag er landet delt inn i fem prisområder, noe som blant annet medfører at det bare er Sør-Norge som rammes hardt av prissmitten fra kontinentet.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) innrømmer omsider at de siste utenlandskablene har ført til høyere strømpris i Norge enn det som ellers ville ha vært tilfelle.
«Utenlandskablene har gitt prissmitte. Med det vi vet i dag, er det usikkert om Stortinget ville sagt ja til dem», sa Aasland nylig til Nettavisen. Samtidig avviser ministeren at det, midt i en europeisk energikrise, er aktuelt å kutte disse kabelforbindelsene.
Det store spørsmålet er hvordan Norge kan utnytte handlingsrommet overfor EU uten å sette EØS-avtalen i spill. Norge er avhengig av å kunne importere strøm i tørrår og i andre kritiske perioder.
Energiminister Aasland medga onsdag at kommisjonen har lagt seg på et ambisiøst mål for ny kraftproduksjon.
På denne bakgrunn er det på sin plass å vise til at kommisjonen har et ris bak speilet.
Dersom målsettingen ikke oppnås, har politikerne disse tre valgene: Enten når vi ikke klimamålene, eller vi må la ny, grønn industri vike. Eller vi kan elektrifisere i henhold til alle visjoner og mål – og ende med kraftunderskudd og dertil hørende skyhøye strømpriser.
Det springende spørsmålet som folk flest er opptatt av er hva politikerne kan gjøre for å få strømprisen ned på mer normalt nivå – og om det i det hele tatt er mulig.
Energikommisjonens leder, Lars Sørgard, antyder at strømprisen i Norge etter hvert vil kunne komme ned på 50–60 øre per kilowattime.
Dette er et høyere nivå enn vi i flere år har vært vant til, men atskillig lavere enn den rekorddyre strømprisen vi har hatt i vinter.
Regjeringens strømstøtte har bidratt til å dempe prissjokket for vanlige husstander, men dette er jo bare et plaster på såret.
Politikerne må ta noen drastiske grep for å gi oss mer levelige strømpriser. Regjeringen burde i fjor sommer ha utvidet Energikommisjonens mandat til også å omfatte forbedringer av det europeiske markedsbaserte systemet for prisdannelse i strømmarkedet.
I stedet må vi dessverre vente på utredninger fra et nytt utvalg.
Strømsjokket er den viktigste grunnen til at velgerne vender regjeringspartiene ryggen.
Bjørn Sigurd Svingen i Fellesforbundets avdeling på Raufoss har varslet en totimers politisk streik mot de høye strømprisene 14. mars.
To dager senere starter Senterpartiets landsmøte. Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bør ha noe konkret å slå i bordet innen den tid.
Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har litt lengre tid på seg, men han må spille kortene svært godt for å unngå politisk overspenning på Ap-landsmøtet første helgen i mai.
Støre & co må i neste omgang finne stikkontakten til velgerne som i hopetall har satt seg på gjerdet eller rømt til Høyre.
Jeg tør minne velgerne om at Erna Solberg ikke har noen energipolitisk fortid å skryte av.
I så måte vil det være en kortslutning å velge Høyre.
DebattSenterpartietArbeiderpartietTrygve Slagsvold VedumVindkraftJonas Gahr StøreVannkraftStrømprisenTerje Aasland
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen