Geir Seljeseth

2021 er et viktig år i tysk politikk. Angela Merkel skal forlate posten som forbundskansler etter nesten to tiår på toppen av tysk politikk. Som den første kvinnelige forbundskansler, som tilsvarer statsminister i Norge, tok hun fatt på jobben med å lede det store landet i 2005. Hun var vært den ubestridte leder av kristendemokratene i Tyskland. Kristendemokratene heter CSU i delstaten Bayern mens de heter CDU i resten av Tyskland. Merkel har gjennom sine år i ledelsen av regjeringen i Tyskland, loset landet gjennom alt fra finanskrise til pandemien. Hun har stått støtt i ledelsen av arbeidet innenfor EU og klarte i 2019 til og med å få sin tidligere forsvarsminister, Ursula von der Leyen, valgt som leder i EU-kommisjonen og toppsjef i Europa. Men slitasjen begynner å bli stor i tysk politikk for Merkel og hennes arvtakere.

Tyskland er viktig i Europa. Det er i alliansen mellom Tyskland og Frankrike mye blir avgjort på den europeiske arenaen. Tysk industri legger mange av premissene for det som skal skje fremover, om det kommer til arbeidet med det grønne skiftet eller oppryddingen etter de økonomiske konsekvensene av pandemien.

Merkels vei inn i politikken kom i årene etter Berlinmurens fall. Hun ble ikke bare første kvinne til topps. Hun vokste også opp i det gamle DDR og var en fremmed fugl på den måten. Hennes fremste kjennemerke som politiker er at hun har vært pragmatisk, men målrettet. Hun har hele tiden holdt fokus på hva hun ville oppnå. Hennes parti har tidvis flydd høyt under hennes ledelse. Etter valget i 2013 lå partiet på godt over 40 prosent på meningsmålingene. Hun fremsto som utilnærmelig. Det er ikke like lystelig i dag.

I den tyske regjeringen i dag er det storkoallisjon med Merkels CDU/CSU og sosialdemokratene i SPD. Det engang så dominerende SPD er i dag en skygge av seg selv. Men for å skape et styrende flertall gikk de i partnerskap med hovedmotstander Merkel i 2013. Indre stridigheter og manglende evne til å kommunisere med velgerne har ført dem ned under 20 prosent på meningsmålingene. Selv om de har fått et løft de siste månedene så er de fortsatt bare det tredje største partiet i Tyskland.

Aktuelt: Gjennomsnittsdirektøren har nå passert en million kroner i årslønn

Diskusjonen om hvem som skal overta som toppfigur etter Merkel i CDU/CSU er intens. I praksis er de ett parti i parlamentet. Armin Laschet virket lenge som den mest sannsynlige kandidaten. Laschet klarte i januar å bli valgt til leder for CDU-delen av storpartiet. Det virket da som han var på rette vei mot å ta over topplassen. Men etter delstatsvalgene i Baden-Württemberg og Rhineland-Pfalz er skepsisen stor. Kun 16,4 prosent av de kristendemokratiske velgerne mener ifølge meningsmålingsbyrået Civey at Laschet er rett mann til å overta etter kvinnen på topp.

I delstaten Bayeren leder Markus Söder den delen av partiet. Han er også ministerpresident i delstaten i sør. Bayern er på mange måter den økonomiske motoren i den tyske forbundsrepublikken. Selv om han ikke har sagt noe offisielt så langt, så er han mer populær hos velgerne. Selv om det kan virke merkelig med norske øyne at en delstatsminister kan bli leder av den føderale regjeringen, så er det partiene som avgjør selv. Så i praksis er det Söder og Laschet som sammen må komme frem til hvem skal stå i spissen for partiet.

Kommentar: «Med hjelpemotor mot fremtiden»

Men utfordringene stopper ikke med selve valget av ny toppkandidat. Flere av riksdagspolitikerne til CDU/CSU er i trøbbel for tvilsom forretningspraksis mens de tjener landet og partiet. Det dreier seg om salg av smittevernutstyr og konsulentoppdrag, i tillegg til vervet som folkevalgt. Sakene er flere og de begynner å få politisk betydning, når de fører til at forhandlingene om den nye Fornybar Energi-planen stopper opp. Sosialdemokratene i SPD er tvilende til hvem de snakker med på hvilken side av bordet, melder nyhetsnettstedet Clean Energy Wire. Denne planen er avgjørende for hvordan Tyskland skal kunne oppfylle sine klimaambisjoner. Energipolitisk talsmann Joachim Pfeiffer driver, ifølge tyske De Zeit, flere konsulentfirma som kan skape problemer for tilliten hans.

Mens meningsmålingene til Merkels gamle parti er i fritt fall, så er det tre partier som nyter godt av dette. De Grønne, SPD og FPD stiger alle litt opp og begynner å kjenne lukten av at de sammen kan skape en flertallsregjering etter valget i september. De høyrevridde Alternative für Deutschland(AfD) virker enda ikke å kunne profitere på et ustabilt CDU/CSU og pandemislitasje. Slik det fremstår nå, så er det de tradisjonelle partiene som er alternativet for tyske velgere. Da kan fort arven etter Merkel bli årevis i opposisjon for hennes arvtakere.

Les også: 4-dagers uke kan redde jobbene i tysk industri, mener Europas største fagforbund