Tore Ryssdalsnes

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

– Målet er å få orden i luftfarten, og det blir en formidabel jobb, uttalte Elin Roverudseter til FriFagbevegelse i et intervju som ble publisert 8. juli.

Roverudseter var tidligere forbundsleder for Kabinansattes forbund, men fra 1. juli ble forbundet en del av Fellesforbundet.

Så i stedet for 653 medlemmer og en ikke altfor stor streikekasse, hadde Roverudseter plutselig 170.000 medlemmer i ryggen og en streikekasse på tre milliarder kroner.

De kabinansatte stilte derfor til mekling med helt andre kort på hånd enn de har vært vant til.

Historien om de kabinansatte er historien om et yrke der lønn og arbeidsvilkår har forverret seg i takt med internasjonal konkurranse og lavere billettpriser.

Det har vært et klassisk «race to the bottom», der også de norske selskapene har kuttet i betingelser i en desperat kamp for å være konkurransedyktig og unngå konkurs.

For de ansatte i SAS var 2024 et år der det lå til rette for å hente inn noe av det tapte. SAS har fått nye eiere og er tilført milliarder fra KLM og Air France.

SAS har vært under amerikansk konkursbeskyttelse, og nylig kom det melding om at de trolig er på vei ut av denne konkursbeskyttelsen – de er altså i ferd med å få bedre kontroll over økonomien.

Og når de kabinansatte kunne gå i forhandlinger med Fellesforbundets kompetanse og økonomiske muskler i ryggen, var det mye som tilsa at det skulle bli et løft i år.

Det gikk ikke helt slik i første runde, så det endte med streik da de satt hos Riksmekleren før helgen.

Samme dag som streiken startet, varslet Fellesforbundet om massiv opptrapping fra førstkommende onsdag. Da skulle alle medlemmer tas ut, og i praksis skulle SAS-trafikken i Norge lammes.

Det er her styrken til Fellesforbundet kommer inn.

Der Kabinansattes forbund måtte snu på kronene, kunne Fellesforbundet ta ut alle i streik, vel vitende om at de har økonomi til å kunne streike så lenge som det trengs. Tre milliarder varer en stund.

Og det vet arbeidsgiverne også.

SAS var svært lite interessert i en lammende streik noen få dager før de skal starte sitt nye liv i allianse med KLM og Air France, og de visste at Fellesforbundet kunne holde streiken gående lenge.

SAS kom derfor raskt tilbake til forhandlingsbordet, og nå hadde de med seg nok penger og forbedrede ordninger til at dette ble en fullt fortjent seier for de streikende i kabinen.

Etter at de ansatte tok et lønnskutt på 11 prosent for å bidra til å redde selskapet i 2012, var det nå på tide å få tilbake noe av dette.

De fikk derfor et solid lønnsoppgjør, der de først får det samme som er gitt i frontfagsoppgjøret, med sju kroner timen.

I tillegg får de et ekstra flytillegg, som utgjør ti kroner timen for de lavest lønte.

Dette skal trappes ytterligere opp fra 2026, så forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet snakker om at dette vil utgjøre 50.000-60.000 kroner i lønnsøkning.

I tillegg har de forhandlet seg fram til vesentlig flere frihelger og de har fått tilbake en rett til å ha matpause på bakken der dette er mulig.  

Dette har kostet for SAS, men både selskapet og arbeidsgiverorganisasjonen NHO sier at oppgjøret er ansvarlig og til å leve med.

Også arbeidsgiverne har sett at ansatte har bidratt kraftig til at SAS fortsatt er på vingene.

Dette sammen med gode oppgjør til ansatte i andre flyselskap gjorde det litt enklere for SAS og Fellesforbundet å lande et såpass godt oppgjør til de ansatte i kabinen.

For de kabinpersonalet ble dette et velfortjent løft, og den største seieren de har bokført på mange år. For Fellesforbundet ble det en stor og viktig seier i første forsøk.

Muskler i form av kompetanse og milliarder på bok ga medlemmene god uttelling i det første oppgjøret i nytt forbund.

Blant de 653 medlemmene er rundt 500 kvinner, så dette har vært et sårt tiltrengt løft for en kvinnedominert lavlønnsgruppe.

Om dette er starten på en varig snudd trend er for tidlig å si. Konkurransen i lufta er like beinhard i dag som i går, men utfallet av streiken er et viktig bidrag til å hente inn igjen noe av det tapte.