Den nye arbeidslinja ser ikke arbeidsløshet som en systemfeil, men legger ansvaret på den enkelte. Den bygger på at det er viljen, mer enn evnen, som svikter, skriver Ebba Wergeland.
Jan-Erik Østlie
Kronikk
Arbeidslinja betyr noe helt annet i dag enn for 40 år siden
Hvilken arbeidslinje velger Tonje Brenna?
Den nye arbeidsministeren sier at hun står fast på arbeidslinja. Men hvilken av dem?
• Den gamle bygde på at vi helst vil forsørge oss selv, men trenger økonomisk trygghet når vi ikke klarer det.
• Den nye bygger på at de fleste trygdesøkere er arbeidssky og bare kommer seg i arbeid hvis de får dårligere stønader.
Mange som snakker varmt om arbeidslinja, har ikke fått med seg at ordet betyr noe helt annet i dag enn for 40 år siden. Den gamle arbeidslinja hadde røtter i Arbeiderpartiets kamp mot 1930-tallets fattiglover og bruken av tvang mot arbeidsløse. Den nye har røtter i fattiglovene.
Historikeren Anne-Lise Seip har beskrevet både den gamle arbeidslinja og alternativet, som var forsorgslinja:
– De som ingenting eide, måtte enten ha arbeid, eller bli forsørget av andre. Man måtte, som det gamle arbeiderkrav lød, få «arbeid eller brød». (Veiene til velferdsstaten, Gyldendal, Oslo 1994.)
Forsorgslinja gikk ut på å holde liv i folk gjennom fattighjelp. Det var ofte enklere enn å skaffe lønnsarbeid til dem som ikke var etterspurt på arbeidsmarkedet.
Arbeiderpartiet så på arbeidsløshet som et nærmest uunngåelig systemproblem under kapitalismen. Derfor måtte det bli statens ansvar å gi de arbeidsløse inntektssikring og et fullverdig liv. Men først og fremst skulle de få hjelp til selvhjelp og arbeid.
Den gamle arbeidslinja overlever fortsatt i formålsparagrafen til Folketrygdloven (§1-1). Den sier at formålet er å gi økonomisk trygghet hvis arbeidsinntekten faller bort, bidra til utjevning av inntekt og levevilkår, og gi hjelp til selvhjelp «med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig».
Da Folketrygden ble vedtatt i 1966, gikk politikerne ut fra at folk flest ønsket å forsørge seg selv. De som ikke fikk arbeid eller ikke kunne arbeide, skulle være sikret økonomisk trygghet som andre.
Formålsparagrafen står der fortsatt, men resten av folketrygdloven er omskrevet og tilpasset den nye arbeidslinja som gjelder i dag. Det har gått hardt utover viktige ordninger som sykelønn, uføretrygd, dagpenger og alderstrygd.
På 1990-tallet endret Arbeiderpartiet syn på arbeidsløshet og dem som, uansett årsak, var uten arbeid. De fulgte etter resten av Vest-Europa og USA. Et nytt menneskesyn invaderte sosialpolitikken.
Det var en forestilling lånt fra økonomiske teorier, om at menneskene lever for å maksimere økonomisk egennytte. Det betyr at de enkelt kan stimuleres eller tvinges til arbeid ved å straffe arbeidsløshet med økonomisk utrygghet. De nye «ledende ekspertene» trodde ikke at trygdesøkere ønsket å forsørge seg selv.
Mange har gitt Høyre og Fremskrittspartiet skylda for den nye arbeidslinja. Men det var faktisk Gro Harlem Brundtlands og Jens Stoltenbergs regjeringer som innførte den til Norge.
De kalte det å videreutvikle den gamle arbeidslinja «ved at velferdsordningene i størst mulig grad skal motivere til arbeid», som det står i Velferdsmeldingen (St. meld. nr. 35 (1994—95)). «Trygdepolitikken skal være slik at arbeid blir førstevalget», sa sosialminister Hill Marta Solberg da hun la fram meldingen.
Det underliggende budskapet var at trygdesøkerne normalt ikke hadde arbeid som førstevalg.
Den nye arbeidslinja ser ikke arbeidsløshet som en systemfeil, men legger ansvaret på den enkelte. Den bygger på at det er viljen, mer enn evnen, som svikter. Skammen ved å være arbeidsløs er tilbake.
Før snakket overklassen om manglende arbeidsmoral. Nå heter det manglende motivasjon.
I 2006 sa arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen at langtids sosialhjelpsmottakere måtte lære seg å stå opp om morran. Samme år laget Høgskolen i Oslo en studie som viste at bare halvparten av langtidsmottakerne hadde fullført grunnskole, og de fleste hadde dårlig fysisk eller psykisk helse, rusproblemer eller smerter.
Forskerne konkluderte akademisk med at Hanssens oppfordring hadde «begrenset verdi overfor dagens langtidsmottakere». (Funksjonsevnestudien. HiO rapport 2006.)
Nav ble etablert for å styrke den nye arbeidslinja. I ekspertutredningen fra 2004 som lå til grunn for etableringen, står det:
– Stønadsnivået bør samlet sett alltid være lavere enn det den enkelte kan få i inntektsgivende arbeid (NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning, s.131).
Arbeiderpartiets arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sa noe liknende da hun i 2011 presenterte regjeringens fattigdoms-bekjempelse:
– Det første [prinsippet] er at de økonomiske stønadene personen mottar skal være lavere enn de laveste lønningene i arbeidsmarkedet. (Klassekampen 4. april 2011).
Historikerne kaller dette for «Prinsippet om lavere attraktivitet (lower eligibility)». Det ble visstnok først formulert i England der det styrte fattighjelpen gjennom 1800-tallet:
– Den første og viktigste av alle betingelser, […] er at hans [den understøttedes] stilling […] ikke skal være så attraktiv som stillingen til den uavhengige arbeider av den laveste klasse. (Poor Law Commisioners Report, London 1834.)
Hva i all verden fikk Arbeiderpartiet til tro at dette prinsippet burde styre sosialpolitikken i Norge nesten to hundre år seinere?
I høst skal Tonje Brennas departement legge fram en stortingsmelding om hvordan den nye alderspensjonen virker. Den er tilpasset den nye arbeidslinja. Den belønner dem som kan stå lenge i arbeid, og straffer dem som ikke kan det.
Rapporten fra Pensjonsutvalget til regjeringen (NOU 2022:7) viser at pensjonsreformen «virker etter hensikten»: staten sparer, og noen står lenger i arbeid.
Men hvem betaler? Det er de med dårligst helse eller lavest utdanning, og de som er i yrker med lav forventet levealder, som øker yrkesaktiviteten mest. Takket være arbeidslinja risikerer mange av dem elendig pensjon. Derfor tøyer mange strikken på bekostning av helsa.
Tonje Brenna kan velge å stå fast på dagens arbeidslinje med røtter i gammel overklassetenkning. Eller hun kan hjelpe partiet å finne tilbake til den opprinnelige arbeidslinja.
Det ville være godt for mange.
Tonje Brenna svarer: Nei, arbeidslinja bygger ikke på at trygdesøkere er arbeidssky
Mest lest
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
FRYKTER REKRUTTERINGEN: Roy Omsland ved Skogmo VGS i Skien sier de kan gi all praktisk opplæring på skolen. Ulempen er at det blir vanskeligere for elevene å få læreplass etter skolen, siden elevene da ikke får vist hva de duger til mens de er utplassert i en bedrift.
Håvard Sæbø