Tonje Brenna

Å ha en jobb å gå til, ei lønn å leve av og et arbeidsfellesskap å høre til, er bra for hver og en av oss og bra for samfunnet.

Jeg vil at flere skal få del i disse godene, og at vi skal opprettholde en velferdsstat som gir trygghet for dem som ikke kan jobbe.

For meg er arbeidslinja en forutsetning for noe av det viktigste vi har som samfunn – velferd som kommer hver og en av oss til gode. Vi må rett og slett ha mange nok i jobb for å sikre en inntekt til dem som ikke kan jobbe.

Derfor deler jeg heller ikke Ebba Wergelands fortelling om dagens arbeidslinje i FriFagbevelgelse 31.oktober.

Jeg mener det er helt feil at den, som Wergeland skriver, «bygger på at de fleste trygdesøkere er arbeidssky og bare kommer seg i arbeid hvis de får dårlige stønader».

Det er ikke arbeidslinja slik jeg kjenner den. Det er ikke mitt syn på mennesker, og jeg mener det heller ikke er en riktig beskrivelse av den arbeidslinja vi har. 

Mange kan ikke jobbe

Og for å understreke det åpenbare – det er mange som ikke skal jobbe i kortere eller lengre perioder av livet. Folk som har mista jobben, har helseutfordringer, er i fødselspermisjon, eller er alderspensjonister.

Men det å snakke om arbeidslinja er ikke å rette en pekefinger mot dem.  

En helt sentral del av velferdsstaten er at den skal sørge for at de som ikke kan jobbe, skal motta hjelp med god samvittighet.

Samtidig må det være mulig å diskutere hvordan flere kan inkluderes i arbeidslivet.

Debatt: Arbeidslinja er ikke et personlig ansvar

Velferdsstaten og arbeidslinja hører sammen

Å være i jobb er bra for den enkelte. Gjennom arbeid får du inntekt og tilhørighet i et fellesskap. At så mange som mulig er i jobb, er også bra for oss som samfunn.

Det bidrar til at vi kan utføre oppgavene som må gjøres, og det sikrer verdiskaping over hele landet.

Sist, men ikke minst er vi helt avhengige av å inkludere flere i arbeid, fordi det er nødvendig for å finansiere den velferdsstaten som hver og en av oss nyter godt av.

Skal vi ha råd til en sterk velferdsstat nå og i framtida, må vi gjøre mer for å inkludere flere i et arbeidsliv som endrer seg raskt.

Det er grunnleggende sett dette arbeidslinja handler om. At virkemidler og ytelser skal støtte opp under målet om å få flest mulig i arbeid.

Debatt: Gode velferdsordninger gir folk som tør å prøve seg i jobb, fordi vi har råd til å bli syke

Et arbeidsliv som flere kan stå i

Regjeringen skal føre en politikk som bidrar til at flere er i jobb. Vi skal fortsette å legge til rette for et seriøst og trygt arbeidsliv med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Vi skal sørge for inntektssikring for dem som ikke kan jobbe, og vi skal gjøre mer for å inkludere dem som kanskje kan jobbe litt.

Så har arbeidsgiverne et ansvar for å gi dem som mangler arbeidserfaring, eller som trenger litt tilrettelegging på jobben, en sjanse.

Gjerne ved å bruke de tiltakene vi tilbyr for å gjøre det lettere å inkludere flere i arbeid.

Debatt: En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge

En sterkere arbeidslinje

For å opprettholde og styrke arbeidslinja mener jeg vi må jobbe langs tre spor.

Det første handler om folks evne til å jobbe. Vi skal ha en skole hvor elevene opplever mer trivsel, mestring og læring. Utdanningssystemet vårt skal sikre at flere er kvalifisert til arbeid.

De som står utenfor arbeidslivet, må få kompetanse som gir dem jobb. De som jobber, skal kunne bygge på sin kompetanse for å møte arbeidslivets behov. 

Det andre sporet handler om folks muligheter til å jobbe. For at folk skal ha muligheter til å jobbe, er det helt avgjørende å føre en økonomisk politikk som trygger og skaper arbeidsplasser.

Så må vi få folk inn i jobbene som finnes. Vi må ha et arbeidsliv der folk ikke trenger å være helt friske for å jobbe og der folk ikke blir syke av å være på jobb.

Og til slutt handler det om insentiver til å jobbe. Det skal alltid lønne seg å jobbe. Vi må se på om det er for vanskelig å kombinere ytelser med arbeidsdeltagelse. Er systemene urimelige, eller slik at de holder deg ute fra arbeidslivet? Vel, da bør vi tilpasse dem.

De tre sporene må henge sammen hvis vi skal lykkes med å trygge arbeidslinja og velferdsstaten. Det er en stor jobb som krever innsats fra sentrale og lokale myndigheter, partene i arbeidslivet og aktørene i næringslivet.

Jeg ønsker diskusjoner om hvordan vi kan få til dette enda bedre velkommen. Men det er ingen grunn til å stille spørsmål ved mine mål og mine motiver.

Arbeidslinja jeg beskriver handler ikke om å mistenkeliggjøre mennesker – den handler om å gi flere muligheten til å finne sin plass i arbeidslivet og sikre velferden til dem som ikke kan jobbe.