Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
Debatt
En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge
LO bør i den sammenheng legge mye mer press på dagens regjering.
Norge defineres som et av de rikeste land i verden per innbygger, og de siste par årene har vårt land tjent milliarder på gode olje- og gasspriser.
I tillegg har staten og det offentlige tjent milliarder på salg av strøm, selv om noe av dette har blitt ført tilbake gjennom strømstøtte til private husholdninger.
Samtidig som milliardene strømmer inn i velferdsstaten, så stiger antall fattige i Norge.
Det påpekes at støtteordningene er forsterket etter regjeringsskifte, noe som er helt riktig. At støtteordningene er blitt bedre er bra, men det hjelper lite når prisene stiger mye mer. Samtidig har vi fått en enorm renteøkning på kort tid, og som spiser veldig mye av budsjettene til den enkelte familie.
Renteøkningene er styrt hovedsakelig av det som foregår utenfor Norges grenser, og ikke på grunn av reallønnsøkninger eller prisstigninger grunnet interne, norske forhold. LOs sjefsøkonom har advart mot de enorme renteøkningene til Norges Bank det siste året. Økningene samsvarer ikke med frontfagsmodellen og for å sikre full sysselsetting.
Vi kan slå hverandre i hjel med argumenter for hvorfor kostnadene har blitt så enorme, men det hjelper så lite for alle dem som sliter med økonomien i hverdagen.
Flere av dem som tidligere ble definert som middelklassen står nå i fare for å havne i matkøer og vil kunne trenge sosialhjelp fra det offentlige.
Det kan være flere årsaker til at noen havner i en vanskelig økonomisk situasjon. En kan miste jobben, bli permittert i lengre perioder eller bli syk. Dette kombinert med veldig høye priser på drivstoff, strøm, matvarer og andre ordinære varer tærer veldig sterkt på den enkeltes økonomi. På toppen av dette kommer den enorme renteøkningen de aller fleste har fått merket på kroppen.
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdomsproblematikken i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå?
Det mangler ikke med tekniske bortforklaringer som inflasjonsmål, rentespøkelser mm. Selv sentrale økonomer er uenige om hva virkningene av sterkere støtteordninger vil bety for prisstigningen og rentenivået.
Enkelte økonomer mener at enda bedre støtteordninger vil ha marginal påvirkning av prisstigning og rentenivå. Det som er sikkert er at økonomien til mange tusen familier står i fare for å falle i grus, og da hjelper det så lite med de tekniske bortforklaringene som kommer fra politikere.
Samtidig med at mange tusen mennesker sliter med sin privatøkonomi, så bevilger regjering og storting mange milliarder til andre formål.
Så kan en lure på hvorfor det er så enkelt å dele ut milliarder til visse formål, mens det er umulig å gi milliarder for å eliminere fattigdomsproblematikken i Norge.
Kanskje en skal lytte til hva den tidligere Statsminister i Sverige Olof Palme sa; «politikk er å ville». For det er akkurat dette det handler om.
Kan en benytte flere titalls milliarder til forskjellige formål, så bør det være enkelt å heve standarden til de som har aller minst i Norge. Et kraftig løft for dem som trenger det mest vil koste en brøkdel av hva det tidligere er bevilget til andre formål.
Dersom de mange tusen familier og enkeltpersoner skal få en verdig hverdag må inntektsnivået økes, slik at økonomien for den enkelte familie og person blir høyere enn det som defineres som fattigdomsgrense i Norge.
Det hviler derfor et ansvar på dagens regjering, med støttepartier, for å få dette på plass. LO bør i den sammenheng legge mye mer press på dagens regjering.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik