Stein Sneve

Forrige rekord var 5,3 prosent i juli 1981. Sammenlignet med i fjor er matprisene nå 10,4 prosent høyere.

Årets prisøkning skyldes hovedsakelig økte priser fra leverandørene, sier Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke til NTB.

Det igjen skyldes økte priser på innsatsvarer som drivstoff og gjødsel. I tillegg slo årets jordbruksoppgjør inn først nå. Det ga bøndene adgang til å ta ut noe av deres økte kostnader i høyere priser på produktene de leverer.

Samlet prisstigning siste år er på 6,8 prosent, viser tallene fra SSB. Også det er svært høyt, vi må tilbake til 1988 for å finne noe lignende.

Selv om prisene på strøm og drivstoff gikk noe ned i juni er de fremdeles en viktig drivkraft bak prisstigningen, men selv uten dem var økningen på 4,7 prosent fra juli i fjor til i år. Her spiller de økte matvareprisene en sentral rolle.

For en familie på fire med et nøkternt matbudsjett på 11.000 kroner i måneden, betyr det at utgiftene til mat og drikke nå koster 1.100 kroner mer enn for ett år siden, ifølge NRK. Dette kommer altså på toppen av økte utgifter til strøm og bensin.

Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år, med en ramme på 3,7 prosent. Den gang ble det sett på som en seier for arbeidstakerne ut fra forventet prisstigning. Nå er det snudd på hodet.

Årets prisstigning ligger an til å bli nesten dobbelt så høy som lønnsøkningen, og dermed vil de fleste av oss få dårligere råd framover. Det er nemlig lite som tyder på at prisene vil synke raskt, snarere tvert om.

Krigen i Ukraina fortsetter, det er ventet ny prisstigning på blant annet boliger og reiser utover høsten og de høye strømprisene synes å ha blitt mer eller mindre permanente. Og på toppen av det ventes Norges Bank å komme med nye renteøkninger allerede neste uke.

Norge har de siste tiårene gått gjennom en unik økonomisk oppgangstid. Det skyldes i stor grad landets enorme petroleumsinntekter.

Selv de negative virkningene av finanskrisen og pandemien ble kraftig dempet gjennom bruk av oljepenger. Disse inntektene er fremdeles skyhøye, ja, krigen i Ukraina har sendt dem til nye høyder. Det har blant annet gitt Norge muligheten til å innføre Europas rauseste strømstøtteordning.

Men selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, og der kravet til den økonomiske politikken blir annerledes enn før. Det er noe som vil ramme oss alle, og vil stille helt nye krav til politikerne.

De urolige tidene har knapt begynt, og finner vi ikke de rette løsningene kan hele vårt samfunnssystem settes i fare.