JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Som brukere av matleveringsplattformer er det lett å glemme personer bak tjenesten, skriver Steffen Hornemann.

Som brukere av matleveringsplattformer er det lett å glemme personer bak tjenesten, skriver Steffen Hornemann.

Håvard Sæbø

Kronikk

At matbud er synlige, betyr ikke nødvendigvis at de er sett

Vi kan ikke alltid tenke på alle arbeidere bak infrastrukturene vi bruker daglig. Men når vi ser gjennom fingrene med prekære arbeidsforhold og underbetaling, er det problematisk.
26.09.2023
11:10
03.10.2023 09:05
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

De siste årene har matleveringstjenester blitt en integrert del av bybildet. Samtidig er budene ofte underbetalt, undervurdert og utsatt for trafikkulykker, ubehagelige værforhold og trakassering.

Hva har dette å si om synlighet og kontroll under den såkalte gigøkonomien, der mindre oppgaver tildeles av plattformer som Wolt og Foodora?

Matbudenes synlighet er litt av et paradoks. På den ene siden medfører synlighet økt kontroll og sårbarhet. På den andre siden kan selve synligheten styrke og trygge arbeidere.

Generelt sett er det ofte de av oss som ikke er synlige som får minst oppmerksomhet og verdighet. De rengjør kontorene våre om natten, tar seg av de syke og gamle bak institusjonelle murer, eller vedlikeholder kloakker.

Ofte vet vi ikke engang om den menneskelige innsatsen som trengs for å opprettholde infrastrukturene vi bruker hver eneste dag.

Når det gjelder matleveringsplattformer som Foodora og Wolt er det budene som holder systemet i gang. Ja, systemet er basert på digital teknologi. Men bak appen står et mannskap (og de fleste er faktisk menn) av fargerikt kledde bud som plukker opp mat på restaurant og sykler eller kjører til kundene. Det er de rosa og lyseblåe jakker, t-skjorter og kubiske bagger som gjør dem så synlige.

Og dette opplevde jeg selv da jeg jobbet som sykkelbud i Oslo som en del av masteroppgaven min. Som student i sosialantropologi var jeg på feltarbeid i et halvt år for å forske på budenes opplevelser av jobben, teknologi, og byen.

Før mitt første skift fikk jeg utdelt klær og utstyr i selskapets farger. Og dette er ikke bare for å holde maten varm og budene tørre. Det gjør arbeidere også umiddelbart identifiserbare. Utstyret knytter sammen en idé – «matbud» - og en synlig gjenstand – «neonfarget jakke». Folk på gata må ikke gjette for å identifisere arbeidere som Foodora-bud.

Selskapet ønsker tilsynelatende at arbeiderne skal være klar over dette. To kvinnelige bud fortalte meg at klærne ikke engang passer dem siden de er laget for menn. Gjennom uniformen prøver plattformselskapet bokstavelig å gjøre budene til «uniforme», altså ensartete, arbeidere.

Uniformen gjør ikke bare budene til syklende plakatsøyler. Den gjør dem også lett gjenkjennelige. Budene blir synlige i øynene til restaurantansatte og kunder, for eksempel. Når de går inn på en restaurant, så vet de som jobber der at budene kommer for å hente mat. På samme måte kan kundene lett identifisere budene på gardsplasser og i trappeoppganger når arbeidere sliter med å finne veien fram til kundene.

Men budene kan ikke lett slippe unna den synligheten. Det viser at synlighet også innebærer kontroll, særlig fordi budene er bevisste over dette. En av kollegaene mine sa at hun faktisk hatet klærne hver gang hun tok dem på seg. Da jeg var ute på jobb følte jeg meg ofte selvbevisst i de neonfargede klærne.

Men andre jeg snakket med satset på å ta opp plass for å gjøre deres arbeid mer menneskelig. Bruk av synlige klær lar også budene gjenkjenne hverandre, komme i kontakt og utveksle informasjon. Gjenkjennelse og kontroll fungerer ikke utelukkende i selskapets interesse.

I andre situasjoner prøver selskapene å gjøre budene mindre synlige. Da jeg begynte jobben fikk jeg beskjed om å ta minst mulig plass når jeg plukker opp en bestilling på restaurant. En av kollegaene fortalte meg hvor dårlig det ser ut for en restaurant når ti bud står foran døra. Han er altså veldig bevisst på sin synlighet. Uniformens kontrollerende funksjon er internalisert.

Samtidig er det ikke alltid sånn at arbeideres synlighet fører til kontroll og utsettelse. Et eksempel er den såkalte rosastreiken i 2019 da Foodora-bud gikk til streik for bedre arbeidsforhold og lønn. Da var de på gatene i sine uniformer og vendte tilbake blikket. De tilegnet seg sin synlighet i arbeidskampen. Budene laget til og med sine egne rosa t-skjorter med «rosastreik»-print på. På den måten gjorde de Oslos innbyggere også oppmerksom på deres manglende arbeidsforhold.

Et annet eksempel er arbeidere som har på seg deler av uniformer fra konkurrende matleveringsselskaper. De bruker, for eksempel, den lyseblåe Wolt-jakken mens de bærer en rosa Foodora-bag. Kontroll gjennom synlighet kan delvis unngås og undergrave selskapenes markedsførings- og kontrollmekanismer.

Ikke enhver handling der arbeidere ser bort fra selskapenes instrukser om bruk av klær og utstyr er en bevisst motstandshandling. Men det viser hvor kompleks og avslørende et tilsynelatende banalt emne som arbeidsuniformer egentlig er.

Budene er verken alltid fullt synlige eller usynlige. Dessuten fører deres synlighet verken til en totaliserende opplevelse av kontroll, eller forårsaker universell motstand. Vi ser at arbeidernes synlighet er ambivalent på to måter: For det første har ulike aktører ulike, og ofte motsatte, interesser for budenes synlighet. For det andre lykkes ikke alltid matleveringsselskapene med å kontrollere arbeidernes synlighet.

Men hvorfor burde vi som byfolk, konsumenter eller trafikanter egentlig bry oss om matbudenes synlighet? Lukker vi våre egne øyne for deres iøynefallende tilstedeværelse? Hvorvidt er vi medskyldige i å gjøre dem usynlige og kontrollere dem?

Som brukere av matleveringsplattformer er det lett å glemme personer bak tjenesten: Vi trykker noen knapper i appen og så dukker maten magisk opp foran døra vår. Det er komfortabelt, men det betyr også at vi deltar i å gjøre det krevende arbeidet budene utfører usynlig. Til en viss grad er det naturlig.

Vi kan ikke alltid tenke på alle arbeidere bak infrastrukturene vi bruker daglig. Men når vi ser gjennom fingrene med prekære arbeidsforhold og underbetaling, er det problematisk.

Det at matbud er synlige, betyr ikke nødvendigvis at de er sett.

Mye lest: – Jeg hadde ikke råd til å være syk, forteller Foodora-bud Vrajesh

26.09.2023
11:10
03.10.2023 09:05



Mest lest

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.

Håvard Sæbø

Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast

Tore Kristiansen / VG

Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg

Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.

Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.

Nam Y. Huh / AP / NTB

Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget

Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)

Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)

Tormod Ytrehus

De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener

På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.

På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.

Ole Palmstrøm

Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene

I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.

I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.

Sebastian Christiansen / Forsvaret

Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer

Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.

Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.

Colourbox

Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her

Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.

Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.

Jan-Erik Østlie

Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening

Ole Palmstrøm

FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre

Yara-direktør og president i NHO,  Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.

Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.

REUTERS/Victora Klesty

Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet

Erlend Angelo

Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her

NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.

NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.

Ørn E. Borgen / NTB

Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten

Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.

Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.

Colourbox

Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på

BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.

BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.

Espen Solli

Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden

TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit. 

TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit. 

Berit Baumberger

Skitbyen-Berit med ti råd til Nav

FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.

FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten

Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.

Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.

Anne Marthe Vestre Berge

Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt

Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.

Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.

Martin Guttormsen Slørdal

Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre

– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.

– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.

Sissel M. Rasmussen

Drikker du for mye med kollegaene dine?

Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.

Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.

Ylva Lie Bjerke

Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen