Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Bøndene har blitt ekstra hardt rammet og krever derfor kompensasjon fra staten. 754 millioner kroner er ekstraregningen.

– Det er avgjørende at bondens kraftige kostnadsvekst blir kompensert, sier lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Det dreier seg om 527 millioner kroner i økte gjødselpriser og 227 millioner kroner for dyrere byggevarer.

De økte kostnadene spiser allerede mye av de inntektsmulighetene som Stortinget i juni vedtok i årets jordbruksoppgjør. Og dette oppgjøret endte som vi husker i fullt brudd mellom partene. Bøndene var i harnisk over at de ikke ble tilbudt mer, og det ble demonstrasjoner for å vise at hvor alvorlig bøndene så på situasjonen. Med støtte fra Fremskrittspartiet fikk regjeringspartiene likevel flertall for å vedta statens tilbud uendret. Bøndene endte da opp med en ramme på en snau milliard, som ifølge regjeringen vil gi bøndene 18.700 kroner i inntektsvekst per årsverk.

Bondeorganisasjonene er i sin fulle rett til å kreve tilleggsforhandlinger når de, som i år, opplever ekstraordinær kostnadsvekst. 20. august fikk Budsjettnemnda, hvor alle parter er representert, i oppdrag å lage et anslag for hvordan de økte kostnadene på kunstgjødsel og bygningsmaterialer har slått ut. Bøndene fikk imidlertid ikke medhold i regjeringen for å ta med kostnadsøkningen på strøm og fôr.

Det hører med til historien at fraflyttingen fra landsbygda har skutt fart under dagens regjering. Siden Solberg-regjeringen tiltrådte for åtte år siden, har mer enn 50.000 nordmenn flyttet fra landbrukseiendommer. Fraflyttingen går stadig raskere, forteller Statisk sentralbyrå. Fram til 2013 var det i gjennomsnitt 5.400 fraflyttinger årlig. Siden den gang er snittet økt til 7.700.

Nedgangen er størst i Nord-Norge og på Vestlandet. Vi tør minne om at statsminister Erna Solberg startet regjeringsperioden med en landbruksminister ved navn Sylvi Listhaug (Frp). Da ble det lagt opp til å favorisere større gårdsbruk. Resultatet ser vi altså i fraflyttingsstatistikken til SSB. Håpet er at de rødgrønne partiene kan gi oss en ny landbrukspolitikk.

Bondeorganisasjonene krever full kompensasjon for ekstrakostnadene som altså summerer seg til 754 millioner kroner. Regnestykket er godkjent av begge parter. Forutsetningene som lå til grunn for årets jordbruksoppgjør er i betydelig grad endret. Derfor er ikke mer enn rett og rimelig at regjeringen blar opp disse pengene. Alternativet er at et dårlig oppgjør, i bøndenes øyne, blir nærmest nullet ut. Staten vil gjøre vondt verre ved å skyve problemene foran seg og eventuelt overlate regningen til en ny regjering. Mens gresset gror, vil kua dø.