Lillian Skrede, Ung-kontakt NTL NAV

De siste årene har det blitt stadig mer synlig hvor urettferdig dagens lønnssystem rammer, og hvor lite egnet det er til å ivareta reell lønnsutvikling for ansatte.

Hovedtariffoppgjøret står for døren og gjør diskusjonen på ny høyaktuell. En endring av dagens lønnssystem er avgjørende både for å beholde unge arbeidstakere med høy utdannelse og for å sikre et rettferdig og bærekraftig lønnssystem. Dagens lønnssystem er basert på en lønnsstige hvor man automatisk stiger i lønn etter hvor mange år man har jobbet i staten. Tanken var at dette skulle ivareta en lønnsutvikling for alle ansatte, og at man ikke skulle være avhengig av lokale forhandlinger.

Som ung arbeidstaker med høyere utdannelse er ofte en førstekonsulentstilling første møte med staten. I Hovedtariffavtalen har nybegynnerlønnen for blant annet førstekonsulentstillinger blitt hevet, noe som selvsagt er utelukkende positivt. Det avdekker imidlertid et så til de grader utdatert lønnssystem, hvor resten av lønnsrammen ikke har blitt hevet i takt med nybegynnerlønnen. I lønnsrammen for førstekonsulenter stopper automatisk lønnsopprykk ved ti års ansiennitet. En økning av nybegynnerlønnen har gjort an man for å passe inn i lønnsrammen blir plassert med ni års ansiennitet dersom man er nyutdanna og har master. Det betyr at man allerede etter et år har nådd toppen i sin lønnsramme. Etter kun et år som ansatt er man altså prisgitt å få gjennomslag i hver lønnsforhandling for å få en lønnsutvikling. Da kan man spørre seg selv hva motivasjonen for å bli værende i staten er når et annet tilbud dukker opp.

Den manglende utviklingen av lønnsrammene får også andre følger. I henhold til Hovedtariffavtalen heter det seg at det skal gjøres en ny lønnsvurdering innen 12 måneder etter ansettelse. Intensjonen er å kunne løfte nyansatte og bidra til ytterligere motivasjon i arbeidet. Automatisk lønnsopprykk i lønnsstigen stopper som nevnt etter ti års ansiennitet.  Det siste automatiske opprykket fra ni til ti års ansiennitet er på hele kroner 31 200, et opprykk man får som nyutdanna med master etter kun et år. Dette resulterer dermed i at intensjonen bak Hovedtariffavtalens bestemmelse om en ny lønnsvurdering innen 12 måneder blir fullstendig undergravet. For hvorfor skal man gjennomføre en ny lønnsvurdering innen 12 måneden i henhold til Hovedtariffavtalen, når man uansett stiger kroner 31 200 i automatisk opprykk? I praksis blir det da ikke snakk om en reell lønnsvurdering. At vi nå er i en situasjon hvor lønnssystemet underminerer en bestemmelse i Hovedtariffavtalen er mildt sagt uheldig. Og dem som først og fremst blir rammet av dette er unge arbeidstakere.

At automatisk lønnsopprykk for førstekonsulenter stanser ved ti års ansiennitet får også mer indirekte, men minst like alvorlige, følger. Staten har en stor andel førstekonsulenter som har jobbet i staten i lang tid. Fordi nybegynnerlønnen har blitt hevet havner nyansatte raskt på samme lønnsnivå som, eller høyere enn, førstekonsulenter med langt større fartstid i staten. Dette gir naturlig nok grobunn for stor misnøye. Det er vanskelig å argumentere for rettferdigheten bak at en som har jobbet i staten i et år skal ha tilsvarende eller høyere lønn enn noen med samme stilling i over 20 år. Det er heller ikke vanskelig å skjønne at dette resulterer i dårlig samvittighet hos de unge arbeidstakerne som også ønsker en lønnsutvikling. Lønn og lønnsforhandlinger skaper i seg selv nok misnøye. Det er derfor avgjørende å ha et lønnssystem som ikke bygger opp under ytterligere misnøye. Har man et lønnssystem som sikrer lønnsopprykk både ved 12, 15, 20, 25 og 30 års ansiennitet, og et lønnsystem hvor nyansatte kan plasseres med riktig ansiennitet, vil man i større grad unngå en slik uheldig utvikling.

For la meg være helt tydelig: løsningen er ikke å senke nybegynnerlønnen. Til det er lønnen allerede for lav. Men flere automatiske lønnsopprykk må innføres, også etter ti års ansiennitet. Kun dette vil sørge for en bærekraftig lønnsutvikling for alle ansatte. Man kan ikke ha et lønnssystem hvor nyansatte går forbi ansatte med lang ansiennitet, eller hvor lønnsutviklingen for nyansatte stanser etter et år.

En reformering av lønnssystemet med flere ansiennitetsopprykk, justert i henhold til dagens nybegynnerlønn, må være et absolutt krav fra NTL. Det er avgjørende for å tiltrekke seg og beholde god kompetanse, og ikke minst for å opprettholde et sunt og godt arbeidsmiljø mellom kolleger som opplever dagens lønnssystem som blodig urettferdig. Staten som arbeidsgiver burde være en foregangsmodell for en rettferdig og bærekraftig lønnspolitikk. Det er den langt unna i dag – en kamp NTL må ta.