Emil Øversveen

I Norge lærer vi allerede som barn at vi lever i et spleiselag. Sosialdemokratiet, hører vi, skal være et samfunn hvor folk yter etter evne og får etter behov. Hvor vi kan forvente at fellesskapet stiller opp for oss, i bytte mot at vi også stiller opp for fellesskapet.

Skattesystemet er en av de viktigste mekanismene i dette spleiselaget. I Norge er det bred enighet om at skattesystemet skal være progressivt. Det innebærer at skatteprosent følger inntekt, altså at du betaler en høyere andel av inntekten din jo mer du tjener.

Spørreundersøkelser viser at et klart flertall av den norske befolkningen vil at skattesystemet skal fungere på denne måten. Til og med Høyre støtter en progressiv skattepolitikk. De skriver på hjemmesidene sine at Norge «i hovedsak [har] et velfungerende skattesystem», som «sikrer at de som tjener mest, også betaler mest i skatt».

Dette idealet er imidlertid langt unna virkeligheten i det norske skattesystemet.

Hvem er det som skatter mest i Norge i dag? Ifølge de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå, er det ikke de med høyest inntekt. Den høyeste skattebyrden ble lagt på de som tjente nest mest, som hadde en skattesats på 50 prosent medregnet merverdiavgift.

Den rikeste promillen betalte imidlertid bare åtte prosent – nei, det er ikke en skrivefeil – av inntekten sin i skatt. Det er på nivå med eller under det de fattigste deltidsarbeiderne må betale, og langt under gjennomsnittet for befolkningen som helhet.

Årsaken er at de rikeste har et annet inntektsgrunnlag enn resten av befolkningen. Mens folk flest tjener penger på å jobbe, tjener den øverste prosenten for det meste pengene sine på å eie kapital. Slik skattesystemet er lagt opp, betaler kapitaleiere i snitt en lavere andel av inntekten sin enn arbeidere.

Resultatet er et tydelig klasseskille i det norske skattesystemet, i den forstand at de rikeste er fritatt fra det progressive prinsippet som resten av befolkningen må forholde seg til. Mens mesteparten av befolkningen pent må tåle at skatteprosenten deres stiger i takt med inntekten, er det andre regler som gjelder for landets rikeste kapitaleiere.

For dem er ikke skattesystemet progressivt, men regressivt, fordi skatteprosenten deres synker jo mer de tjener. Kapitaleierne slipper altså i stor grad unna plikten å bidra til det norske spleiselaget, en skjevhet som trolig koster statsbudsjettet flere titalls milliarder i året.

Lite tyder på at folk flest vil ha det slik. En norsk studie viser at nordmenn i gjennomsnitt vil at de aller rikeste skal betale omtrent dobbelt så mye som det de faktisk gjør. Altså finnes det en betydelig avstand mellom hvordan folk vil at skattesystemet skal være, og hvordan det faktisk fungerer.

Til og med velgere som identifiserer seg med høyresiden vil at de rikeste skal betale mer i skatt. Likevel ble skattenivået for de rikeste halvert mellom 1960 og 2010, til tross for at det aldri var flertall for skattekutt for de rikeste i denne perioden.

Avstanden mellom idealer og virkelighet i norsk skattepolitikk snur den politiske debatten om skattesystemet på hodet. Utgangspunktet for denne debatten er gjerne at Norge allerede har et omfordelende skattesystem.

Dermed kan skatteøkning på topp framstilles som et hodeløst eksperiment med et system som allerede fungerer, motivert av et følelsesmessig ønske om å "ta de rike".

Når vi erkjenner at Norges rikeste mennesker i virkeligheten betaler en lavere andel av inntekten sin i skatt enn alle andre bortsett fra de ti prosent fattigste, kan ikke denne typen framstillinger lenger opprettholdes.

Da er det ingen vei utenom: Dersom du aksepterer premisset om at skattesystemet skal være progressivt, må du også mene at de rikeste kapitaleierne må skatte mer enn de gjør i dag.

For dersom folk oppfatter at spleiselaget ikke gjelder for samfunnets mest privilegerte mennesker, er veien kort til at tilliten til skattesystemet svekkes.

Utgangspunktet for debatten om skattesystemet må derfor være hvordan vi kan reparere et skattesystem som ikke fungerer etter hensikten, slik at de samme reglene gjelder for alle.