Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL

Men det statsministeren ikke sa var hvor disse pengene faktisk kom fra. Disse 14 milliardene har de ostehøvelkutta fra driftsbudsjettene til statlige etater over hele landet. Pengene er fjernet, men oppgavemengden er i mange tilfelle bare blitt større og mer krevende. Dette er penger som er kuttet i NAV, i Domstolene, fra Politiet, fra Vegvesenet, fra Folkehelseinstituttet, ja fra etater i Norge som jobber for at folk skal kunne leve trygge og gode liv over hele landet både før, under og etter en pandemi. Etater som også er avgjørende for beredskapen vår.

Det ostehøvelkuttet til Solberg har gitt alle i dette landet er dårligere beredskap fordi de bl.a. har svekket Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Sivilforsvaret, gitt mindre rettssikkerhet fordi køene i domstolene bare øker, mindre tilgjengelige offentlige kontorer og mer ventetid for vanlige folk som trenger for eksempel dagpenger – ja for det blir lengre kø i saksbehandlinga og på telefon når regjeringen Solberg gir NAV budsjettkutt tilsvarende 700 årsverk. Våre medlemmer i NAV kunne trengt disse kollegene når de på vegne av fellesskapet skulle sikre livsgrunnlaget for de flere hundre tusen som ble rammet når regjeringen stengte ned landet i fjor.

Aktuelt: Dette ønsker Martin (33) i NTL Ung seg av en ny regjering

FAFO gjorde i 2019 en undersøkelse om denne forsøksvise effektiviseringen gjennom budsjettkutt. Virksomhetsledere de snakket med fortalte at for å lykkes med effektiviserende tiltak så trenger de politisk støtte og det får de ikke gjennom uprioriterte budsjettkutt som dette. Undersøkelsen viste også at kuttene bidrar til å gjøre kvaliteten i statlige tjenester dårligere. Vi vet samtidig at mange virksomheter håndterer budsjettkuttene gjennom redusert bemanning. Kun syv prosent svarer at kuttene har hatt positiv effekt på effektiviteten. Samtidig har den store negative utslag på arbeidsmiljø og tjenestekvalitet. Vi kan (dermed) trygt si at dette ikke er en vellykket effektiviseringsreform.

Høyre, med Erna Solberg, i spissen har ved de to siste valgene hatt beredskap som en av sine hovedsaker. Slik situasjonen ser ut i mange statlige etater i dag har dette lite troverdighet.

God beredskap handler om at folk trygt skal kunne bo og jobbe over hele landet. For å klare det må vi ha en sterk offentlig sektor, ikke drive med uprioriterte budsjettkutt. Statsminister Solberg og jeg har nok et grunnleggende ulikt syn på hvordan man skaper et slikt samfunn.

Denne skaper debatt: Vi må ta av oljefondet for å sette fart i det grønne skiftet, mener Agenda og Manifest. Slik svarer partiene

Kjernen i et trygt demokratisk samfunn er at vi har en offentlig sektor med gode tjenester som er tilgjengelige og som ikke ser an lommeboka eller adressa til folk. Når krisa rammer, enten det er ulykker, pandemi, ras eller brann så trenger vi å vite at helsetjenesten, Politiet, Sivilforsvaret og brannvesenet har ressurser til å rykke ut uansett hvor i landet krisa rammer.

Men vi trenger også å vite at de har hatt ressurser til å øve sammen på forhånd, samarbeide med frivillige og privat sektor. Og vi trenger å vite at de har hatt ressurser til å jobbe med forebygging også av kriser som kanskje aldri rammer. Fordi vi vet ikke hva den neste krisa vil bli. Det vi vet er at den sannsynligvis ikke blir lik den forrige og uansett så vet vi at det kommer nye kriser.

Skal vi lykkes med å forebygge kriser og forberede oss på de krisene som ikke kan unngås, ja da må vi kutte ostehøvelkuttene. Ingen regjering kan med troverdighet si at de vil styrke beredskapen for innbyggere over hele landet uten å ville styrke offentlig sektor over hele landet. Godt valg!