Nils Kristen Sandtrøen

Hva skjer med friheten når kvinners rettigheter til selvbestemt abort blir forsøkt innskrenket av Erna Solberg for at hun skal beholde egen makt? Hva skjer med framtidsutsiktene til folk som blir fratatt arbeidsavklaringspenger for deretter å bli skjøvet over på sosialhjelp eller uføretrygd? Hva skjer med hverdagen til pensjonister og friheten til generasjoner som har bygget landet, når pensjoner utvikler seg svakere enn det prisene øker?

p

Konfrontert med den rettmessige kritikken Erna Solberg og høyreregjeringen har fått i abortsaken, har Erna Solberg forsøkt å skyve fokuset vekk fra valgene hun har tatt og over på Arbeiderpartiet (!). Til Dagbladet uttalte hun om seg selv at: «De oppfatter meg som det sterkeste kortet og mener jeg skal mene noe om alt. De har en sånn greie, at jeg skal svare på alt mellom himmel og jord og skriver tåpelige brev til meg.» Hun påstår hun har blitt kritisert for «irrelevante småting».

En statsminister er statsminister for hele Norge. Å snakke vekk og unngå oppmerksomhet om viktige saker som påvirker manges liv, er arroganse, ikke lederskap. For dette er beviselig saker som har skapt folkelig engasjement og demonstrasjoner mot regjeringens politikk. Det er bra. At folk som føler politiske beslutninger på kroppen bruker stemmen og sier klart ifra, er avgjørende for demokratiet vårt. Denne åpenheten må også ha betydning for politikken som føres. Det handler om vanlige folk og familiers liv, og ofte er politikkens betydning langt større enn hva det en del ganger framstilles som: hvordan pengene i Norge fordeles, hvilke grupper av befolkningen som har jobb og hvem som har tilgang til et godt helsevesen.

KrFs retningsvalg og politikken høyreregjeringen fører påvirker mange. Forskjellene øker. De aller rikeste stikker i fra. Det er milliardærenes fest for noen få. Regningen betales derimot av det breie lag av befolkningen med kutt i vår felles velferdsstat, nedleggelse av tjenester flere steder i landet og flate avgifter uavhengig av lommeboka. Høyreregjeringens politikk bidrar til, og er i noen tilfeller også selve årsaken, til denne utviklingen. Politikk får betydning, også når det er styring på premissene til få. Du som leser dette innlegget, er sannsynligvis utenfor den kretsen som har høyreregjeringens øre når de fatter viktige beslutninger. Men du er trolig en av del det breie lag av befolkninga som blir påvirket når beslutninger i praksis går den motsatte veien av tilsynelatende hyggelig retorikk.

p

Landet vårt trenger nå ledere som faktisk lytter til problemene som finnes. Det er tid for et positivt skifte. Tid for politikk på alle områder for mindre forskjeller og bedre framtidsutsikter. Tid for politikk som gavner det breie lag av befolkningen og samfunnet vårt – ikke kortsiktige beslutninger for kun de aller rikeste.