Ørjan Takle

Det har vært kjørt rutebuss i vinterlandet Norge siden 1908. Virksomheten har vokst jevnt og trutt. I 2019 utgjorde transport med buss drøyt 4.5 milliarder passasjerkilometer. Det vil si antall passasjerer ganget med kilometer de reiste. Hvor stor andel av dette som er kjørt på dager med snøfall er ikke godt å si. Men det er trolig et forholdsvis trygt anslag, at noen millioner busser på disse 112 årene har startet dagen med snø og /eller is på busstaket.

Vi vet at det har ført til noen skader på medtrafikanter. Heldigvis har det vært relativt få fatale ulykker. I hvert fall er det lite kjent i bussmiljøet. Vi vet riktignok om takras på fotgjengere. Også fotgjengere med barnevogn involvert. Vi vet også om bulker og knuste frontruter på andre biler.

Den type ulykker vil være brudd på Vegtrafikkloven paragraf 3. «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

Det er ingen tvil om at det er sjåførenes ansvar. I en eventuell ulykke vil manglende snørydding trolig virke straffeskjerpende.

Slike ulykker vil trolig også ta seg dårlig ut for de involverte busselskapene og de fylkeskommunale oppdragsgiverne.

Derfor er det med betydelig undring jeg registrerer at det ikke ser ut til å være skikkelig ROS-analyser eller rutiner for håndtering av snø og is på busstaket. En avviksmelding om dette forholdet førte til at arbeidsgiver tok tak i problemet. Blant annet ved å ringe rundt for å få hjelp fra andre bussavdelinger. Det var en resultatløs ringerunde. Selv ikke i områder hvor betydelige snømengder er det normale hver vinter, fikk han hjelp.

Kommentar: «Sjåførsikkerheten blir stadig dårligere. På veien er vi taperne», skriver bussjåfør

I praksis har det til nå vært den enkelte sjåfør som selv må avgjøre om han tar sjansen på å kjøre ut. Busstaket er 3,5-4 meter over bakken. Det er derfor ikke mulig å gjøre noe med snøen eller isen som befinner seg på taket uten egnet utstyr. Og vi snakker om betydelige mengder. Et 10 cm tykt snølag utgjør 3 kubikkmeter på en normal 12,4 meter lang standard buss.

Hvordan den enkelte sjåfør vil vurdere risikoen med å kjøre, vil være farget av den enkeltes forhold til arbeidsgiver. Har du forsovet deg, fått kundeklager eller skadet en buss eller to. Er du fra et land med dårligere stillingsvern en det norske. Er du nyansatt. Da vil du kanskje også være mer risikovillig enn hva lurt er. Årlig er det opp til drøyt 15.000 buss-og trikkeførere å foreta individuelle vurderinger av hva som er trygt nok å kjøre med.

Mye lest: Vy-sjåførene Ruben og Morten har dårligere sykelønnsordning enn kollegaene: – Dette er klassekamp

Vi har historier fra tidligere tider, der sjåførene på eget initiativ har tatt med egne stiger og piassavakost for å rydde busstaket. Nå er arbeidstiden kuttet så pass at den slags vil måtte foregå på fritiden til den enkelte. Og det vil neppe være i tråd med krav til sikring for arbeid i høyden.

Etter 112 år med rutekjøring er det altså nybrottsarbeid å lage ROS-analyser og rutiner for værfenomen, som over store deler av landet inntrer mange ganger årlig. Det er oppsiktsvekkende. Jeg håper vi her har startet noe som vil tvinge seg frem som standard i hele bransjen.