Problemet er at det er for få av oss. Sykepleieryrket sliter med rekruttering. Et virkemiddel for å motvirke dette er økt lønn, skriver Jan-Thore Lockertsen. (Illustrasjonsfoto)
Vidar Ruud
Debatt
«Det å kritisere Sverresdatter Larsen for å vise til pandemi og krig, det er det som er usmakelig»
Starten av lønnsoppgjøret i offentlig sektor har påkalt vrede i den norske presse.
I en kommentar hos FriFagbevegelse 6. april retter Kjell Werner skarp kritikk mot Norsk Sykepleierforbunds leder, Lill Sverresdatter Larsen.
«Det er noe usmakelig over budskapet til Sykepleierforbundets leder når hun bruker pandemi og krig som argument», skriver Werner.
Og videre:
«Lill Sverresdatter Larsen mener at høyere lønn må til for å kunne rekruttere og beholde nok sykepleiere. Forbundslederen spiller på beredskap og krigsfrykt».
Sykepleie er blitt en naturlig del av vårt liv fra vugge til grav. Helsesykepleieren på helsestasjon og i skolehelsetjenesten og sykepleieren i bedriftshelsetjenesten har forebyggende funksjoner.
Andre av oss har funksjoner av behandlende karakter i spesialisthelsetjenesten og noen av oss er i kommunehelsetjenesten og har rehabilitering og vedlikeholdsomsorg som sykepleieoppgaver.
Men få tenker over hvorfor fellesskapet har bygd opp denne spesialiserte kompetansen for forebygging, for behandling og for akutte situasjoner som truer enkelt mennesket og samfunnet.
Det var de store sykdomsutbruddene med kolera-epidemier, tuberkulose og krig som førte til at det protestantiske Nord-Europa fra 1836 begynte å opprette sykepleierutdanninger etter mønster av den faglærte sykepleien i det katolske Sør-Europa.
Florence Nightingale er mest kjent for sitt virke i 1854 under Krimkrigen (1853-1856), men før det hadde hun vært sykepleier under en kolera-epidemi i London.
Norges første utdannede sykepleier var Cathinka Guldberg (1840 -1919) var i 1866 militærsykepleier i Dresden. I likhet med Nightingale erfarte Guldberg at de fleste soldater døde av epidemiske sykdommer. Sykepleie ved epidemiske sykdommer ble da en naturlig del av utdannelsen da hun startet den første norske sykepleierskole i 1868.
Noe senere kom Røde Kors (1896) med formål å utdanne sykepleiere «I krigstid eller om arméen settes paa feltfot ...»; og Norske Kvinners Sanitetsforening (1896) med «at skaffe Sanitetsmateriel til Brug i saa vel Krig som under Ulykkestilfælde i Fred».
I 1939 var de fleste sykepleierutdanninger blitt en del av Rådet for frivillig sykepleie i krig og norske kvinnelige sykepleiere deltok alt 9. april 1940 som sykepleiere under felttoget i Sør-Norge og kampene ved Narvik.
Det er det daglige virket vi sykepleiere er mest kjent for, men vår utdannelse er fortsatt sterkt preget av smittevern og infeksjonsforebygging. Forskning på norske sykepleieres virke under Koreakrigen (1950-1953), viser at det er deres innsats for oppbygging av akuttsykepleien, utdannelse av spesialsykepleiere og som del av den norske beredskapen ved katastrofer, som har vært gevinsten for det norske sivilsamfunnet.
Fortsatt er norske sykepleiere med erfaring fra katastrofeområder en viktig del av den norske beredskapen. Deltakelse på sivile øvelser og militære øvelser som Cold Response, er med på å opprettholde denne beredskapen.
Problemet er at det er for få av oss. Sykepleieryrket sliter med rekruttering. Et virkemiddel for å motvirke dette er økt lønn. Det er ikke vanskelig å si seg enig i at mange har hatt en tøff jobb under Covid-pandemien (som slettes ikke er over). Men der bussjåfører har hatt en beskyttelse, der har sykepleiere stått i frontlinjen med de sykeste av pasientene.
Det å kritisere Sverresdatter Larsen for å vise til pandemi og krig, det er det som er usmakelig. Sykepleiere fyller en viktig funksjon i menneskers daglige liv og vi er utdannet for å være en del av beredskapen mot epidemiske-sykdommer og krig. Men vi er for få.
Økt lønn er en viktig rekrutteringsfaktor i alle yrker - det bør gjenspeiles i lønnsoppgjøret i offentlig sektor.
Sverresdatter Larsen svarer Kjell Werner: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»
Debatt: «LO har lite å tjene på å holde sykepleiernes lønn nede»
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo